Mistet mormor og nå når det er ferie tenker jeg mer og sørger.

Jente, 14

Hei Ung.no! Jeg har nylig mistet mormoren min nå i mai. Dette skjedde rett før 17.mai og oppi alle prøver og tentamener osv. Det skjedde altså veldig mye i sørge-tiden etter. Jeg har noen gode venner som tok dette fint, og det gikk helt greit. Med en gang tentamener var over (alt stress med skole), og det nærmet seg sommerferie, begynte jeg å bli skikkelig deppa, lei meg og irritert nesten hele tiden. Jeg hadde selvfølgelig vært lei meg flere dager på skolen og sånt rett etter, men nå fikk jeg tid til å tenke mye mer og sørge. Vennene mine som har vært der for meg har gått videre og tenker jeg også har kommet meg videre etter så lang tid. Det virket sikkert som at jeg hadde kommet meg over sorgen, men den kom tilbake. Det er ikke bare meg som er lei meg etter mormor, men bare en sjenerell trist følelse og tomhet. Jeg begynte å selvskade, og hver gang jeg kommer i en liten eller stor krangel med feks foreldrene mine blir jeg så mye mer sur og lei meg enn vanlig. hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er leit å høre at du har mistet mormoren din, og jeg forstår at det gjør vondt. Det er tungt å miste noen man er glade i, og det er normalt å være trist.

Du reflekterer godt over hvordan den hektiske perioden etter hennes dødsfall har gjort at du har hatt mindre tid til å tenke og sørge enn nå som det er sommerferie. Vi voksne vet at sorg går opp og ned, og at man i perioder kan ha det lettere før sorgen kommer som en bølge tilbake igjen. Du kan godt fortelle vennene dine om at du har det slik. Fortell dem gjerne hva du kan trenge av dem slik at de får noen konkrete tips til hva du ønsker fra dem.

Selvskading er ikke løsningen og jeg er helt sikker på at mormoren din ikke ville at du skulle oppleve sorgen slik. Hun ville at du skulle ha det bra i livet og dersom hun kunne snakket til deg i dag er jeg sikker på at hun ville sagt akkurat det.

Det å snakke med de nærmeste kan være godt, fordi de forstår hva du går gjennom. Noen ungdommer snakker ikke med de nærmeste. Det er fordi de vil "spare dem" for hva de tenker og føler. Men det er mulig å finne felles trøst hos hverandre. Det å minnes ting mormoren din sa, hva hun gjorde, hva som fikk henne til å le osv., er godt. Slik holdes minnene om henne i live, og hun føles nær. Det er jeg sikker på vil hjelpe deg.

Ønsker deg gode dager!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 17.7.2024