Forrige uke mistet jeg bestefaren min og jeg savner han veldig mye!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er forferdelig vondt å miste noen man er glad i og sorgen kan vare lenge og vise seg på ulike måter hos forskjellige mennesker.

Dessverre består livet av endel psykisk smerte, som f.eks. sorg, og dette er noe vi må forsøke å tåle og akseptere. Smerten tåles ofte bedre når du kan dele den eller bare være sammen med noen du er glad i når du er i den.

Det jeg kan fortelle deg er at sorg og savn etter noen man er veldig glad i, det er vondt, det skal være vondt og det tar tid. Det at du har det vondt nå, betyr bare at du er menneskelig fordi du har elsket noen.

Selv om det ikke føles sånn nå, så blir sorgen langsomt lettere å bære og etter en stund så kjennes ikke sorgen så vond ut lenger, men mer som et godt minne og en takknemlighet over det som var.

Vi mennesker er laget slik at vi tåler den psykiske smerten som det er å være i sorg. Bruk de rundt deg til å gi og få omsorg og støtte. Snakk om bestefaren din, de minnene dere har om han, snakk også om hvordan du har det og ikke vær redd for å gråte. Det er bare godt å få det ut.

Sorg er smertefult, men samtidig er det også et tegn på at vi har vært og er fryktelig glad i noen. Det kan være fint å minnes noen vi savner, også sammen med foreldrene våre/søsken/familie, selv om det også er trist.

Det å kjenne på alle følelsene våre, også savn og tristhet, er viktig for å leve gode liv. Det kan være fristende å skyve vekk alle følelser som er vanskelige eller ubehagelige, men som du kanskje har merket så gjør ikke det at følelser går over. Vi må føle følelsene våre, og så går de over etter hvert.

Jeg håper noe av dette ga deg ideer til hvordan du kan komme videre, og også leve med savnet du har.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

helsesykepleier