Jeg kommer ikke over sorgen etter bestefar som døde for et år siden

Hei,

Så leit at du mistet bestefaren din. Jeg er glad for at du skriver til oss når du sier du ikke vil snakke om det, og du har det vanskelig med dette.

Selv om det er et år siden så kan sorg vare en stund. Det høres også ut som det var litt som et sjokk for deg når avskjeden med bestefaren din ble som den ble. Noen ganger kan måten noen dør på eller måten vi får vite det på bli litt vel sterke minner, som kan være vanskelig å glemme.

Hvis du tenker at det at du ikke fikk truffet kan og sagt ha det er noe av det som er veldig vanskelig nå, så tenker jeg det kan være en god ide å begynne der.

Kan du for eksempel lage en liten seremoni for deg selv for å få sagt ordentlig ha det? Du kan skrive et brev til bestefaren din med det du gjerne kunne tenke deg å si til han, som du ikke rakk før han døde. Du kan også skrive ned det du savner ved han, og hva som er vanskelig med at han er borte.

Hvis du ikke liker å skrive eller det blir vanskelig, kan du også si det eller tenke det inne i deg.

Du skriver også at bildet av hvordan han så ut da han var død har festet seg. Hvis du lager en liten seremoni kan det være fint å finne frem bilder av bestefaren din fra da han var i live, slik at du kan minne deg selv på hvordan han egentlig pleide å se ut.

Sett av en liten stund, se på bilder og/eller video du har av han og dere, og forsøk å få sagt eller skrevet det du tenker på og det som plager deg.

Hvis dette fortsetter å plage deg, og du sitter med ubehagelige minner av hvordan han døde eller så ut, så kan det være en god ide å få snakket med noen om det.

Noen ganger kan bilder og minner sette seg litt fast i oss, og vi kan trenge hjelp til å komme videre fra dem.

Hvis du ikke vil snakke med familien kan du snakke med helsesykepleier på skolen, en lærer eller noen på helsestasjon for ungdom. Jeg vil også si at selv om du ikke vil minne familien på tapet av bestefaren din, så er det nok sånn at det kan være fint for både dem og deg å få snakket om dette.

Selv om bestefaren din døde så har du egentlig mange andre bedre minner av han, som du sannsynlig heller har lyst til å tenke på. Målet er at du heller skal kunne huske disse, selv om det fremdeles vil kunne være vondt å savne noen.

Sorg er smertefult, men samtidig er det også et tegn på at vi har vært og er fryktelig glad i noen. Det kan være fint å minnes noen vi savner, også sammen, selv om det også er trist.

Det å kjenne på alle følelsene våre, også savn og tristhet, er viktig for å leve gode liv. Det kan være fristende å skyve vekk alle følelser som er vanskelige eller ubehagelige, men som du kanskje har merket så gjør ikke det at følelser går over. Vi må føle følelsene våre, og så går de over etter hvert.

Jeg håper noe av dette ga deg ideer til hvordan du kan komme videre, og også leve med savnet du har.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no