Tenker på en ung person i familien som døde. Er det normalt lenge etter?

Hei du

Det å ha opplevd at en ung person i familien dør i så ung alder som du var da du opplevde dette er langt i fra vanlig. Det er klart at det skjer med noen - men de fleste skjer det ikke med. Dermed så har du opplevd noe som ikke er så rart at setter spor.

Temaet døden er ganske "gjemt"i vårt samfunn og vi er mest vant til å snakke om det når det gjelder eldre personer men også da kan et være veldig vanskelig. Dermed så tenker jeg at døden i seg selv er noe som vekker mye følelser og det at det var en ung person i tillegg legger noe ekstra til disse følelsene. Man kan tenker tanker som f.eks "Hva om det skjer noen andre også", "Det kunne vært meg", "Han/hun fikk et så kort liv, jeg er lei meg for det vedkommende aldri fikk oppleve" og så videre.

Det som er viktig å huske på med sorg og sorgprosesser er at det er ingen riktig måte å gjøre det på. Det å forholde seg til død og sorg er veldig forskjellig fra person til person - men for de fleste så "bølger"/"svinger" det slik at man av og til har det mer på avstand og av og til mye mer tett på. Det er helt naturlig og vanlig at det kommer mer "tett på" i perioder med spesielle datoer, merkedager, høytider og så videre. Jeg tenker dermed at dette er helt innenfor normalen. Samtidig så kan det godt hende at det vil endre seg og ikke kjennes like sterkt i årene som kommer - men slike ting er umulige å spå på forhånd og man vet ikke før man er der.

Dersom du kjenner behov for å snakke/bearbeide det du har opplevd med noen som står utenfor familien (slik at det ikke blir så tett) så kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen