Burde det ikke være lettere å komme over kjærlighetssorg enn annen sorg?

Hei du!

Så fint og spennende tema du tar opp. Det er helt sikkert veldig mange som lurer på det samme.

For å starte et sted så tenker jeg at sorg er noe som er veldig vanskelig å både sette tid og styrke på - altså vi vet ikke hvor lang tid sørgeperioden tar og vi vet heller ikke hvor hardt det blir. Dette gjelder både for sorg etter død og kjærlighetssorg. Det er veldig mye annet i livet og i den personen det gjelder som påvirker hvordan det blir akkurat denne gangen med sorg. Dermed blir det umulig å si at en sorg er på førsteplass og en annen på andreplass. Det kommer an på så mye.

Når det gjelder sorgen etter din bestefar så forteller du godt om at du var veldig glad i din bestefar og at den verste sorgen la seg etter noen måneder. Det som er spesielt og unikt med sorg etter død er at vi alle vet at døden er endelig. Det er noe veldig vanskelig ved dette men samtidig så er det også noe avklart ved det. Den døde kommer ikke tilbake og dette er et faktum når vi får vite at personen er død. Da er det vanlig at man kanskje både begynner å bearbeide minner og følelser man har om den døde med det i bakhodet at man faktisk aldri ser vedkommende igjen. Det er også slik at mange opplever å få god støtte av venner og familie når noen dør fordi det både er forventet og naturlig at man forsøker å hjelpe de vi kjenner når de er i sorg.

Når det kommer til kjærlighetssorg så er dette en noe mer sammensatt og mystisk sorg på mange måter. Noen kaller faktisk dette for "sorgen det ikke sendes blomster til". Det er kanskje litt mer forventet at man skal klare å komme seg fra denne type sorg fortere og så er det kanskje også en slags opplest sannhet i samfunnet om at dette er en sorg man skal gjennom mange ganger i livet så det er bare å komme seg opp igjen på hesten. Det kan være vanskeligere for andre å sette seg inn i denne sorgen før man på nytt er der selv. Man kan altså føle seg ganske ensom i denne sorgen fordi man kan få følelsen av at andre rundt mener man bare må komme seg videre (og det er kanskje mindre vanlig å si slikt til personer som sørger over de som er død fordi man i større grad er redd for å si noe feil da).

Det er også slik at kjærlighetssorg er en mer sammensatt sorg i den forstand at det er ikke helt sånn at man vet 100% at det er over (som ved død). Dette kan føre til at man for eksempel går rundt å tenker tanker som "hva om det blir oss igjen", "hva om hun/han tenker på meg også", "hva om jeg endrer meg - vil han/hun like meg da?", "vil jeg noen gang finne noen som han/henne?", "har hun/han det bedre med sin nye kjæreste?". Dette er vanskelige spørsmål som kan gjøre oss utrygge i både vårt eget valg (dersom det var vi som slo opp) eller gjøre oss lei oss og kjenne på kompliserte følelser som sjalusifølelse, avvisningsfølelse, utilstrekkelighetsfølelse (dersom det var den andre som slår opp).

Med andre ord så tenker jeg at det ofte kan være mye mer komplisert med kjærlighetssorg enn med annen type sorg. Dette er en mer uavklart sorg som ofte kan føre til at man står igjen med veldig mye flere spørsmål enn ved sorg ved død.

Håper dette var oppklarende. Dersom du trenger å snakke med noen direkte om hvordan du har det så er det lurt å gjøre det. Det er helt sikkert mange i din venne- og familiekrets som har kjent på ulike sorger og kan dele erfaringer og støtte.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen