Jeg savner besteforeldrene mine så mye etter at de døde

Hei!

Det er trist å høre at du har mistet besteforeldrene dine, og jeg kan forstå at du synes dette er fryktelig trist og vondt. Det å oppleve at noen i den nærmeste familie går bort er vanskelig og tungt.

Du skriver at du ofte blir liggende i sengen på kvelden og tenke på bestefar og besta. Jeg kan forstå at du tenker mye på dem på kvelden, følelser føles ofte ekstra sterke på kvelden når man skal legge seg.

Når man sørger er det vanlig å oppleve mange ulike følelser, blant annet tristhet, tomhet, ensomhet, savn og fortvilelse. I tillegg er det vanlig å tenke mye på den man har mistet, og en del opplever også problemer med å sovne om kvelden om man blir liggende å tenke.

Det er helt normalt å oppleve slike reaksjoner, spesielt når man har mistet en i nær familie, slik du har. Det er også normalt at man kan gå litt inn og ut av sorgen når man har mistet noen. Det er ingen fasit på hvordan skal reagere når man har mistet noen man er glad i.

Når du har mistet noen og har det vondt, så kan det være godt å ha noen som står en nær å prate med, og noen som man kan dele sorgen med. Selv om du kanskje ikke er så vant med å dele slikt med foreldrene dine eller andre, så kan det være til stor hjelp for deg.

Ofte er det viktig å få hjelp til å bearbeide den sorgen og smerten man føler, og at man tar sine egne tanker og følelser på alvor. Å snakke med noen om savnet av dine besteforeldre, og kunne dele sorgen med noen, er ofte til stor hjelp.

Noen syne det er vanskelig å sette ord på følelsen sine og kan synes det er lettere å skrive de ned eller kanskje tegne, eller på annen måte uttrykke dem. Det å skrive en dagbok eller skrive et brev kan også være til hjelp for dem du ønsker å dele dette med, enten det er helsesykepleier på skolen, foreldrene dine, en venn eller andre.

Du ordlegger deg godt skriftlig, og mange synes det er lettere å skrive enn å dele ting muntlig ansikt til ansikt. Så et alternativ er at du så skriver ned hvordan du har det og hvordan savnet etter besteforeldrene dine påvirker deg, og deler med noen som du kanskje kunne tenke deg å snakke med. Da vil de lese det du har skrevet, noe som vil være et godt utgangspunkt for en samtale.

Når man kanskje ikke er den som viser følelser tydelig eller setter ord på det til andre så er det samtidig vanskelig for andre å forstå hva du trenger. Det betyr ikke at du må fortelle alt for å bli forstått, men om du kan forsøke å fortelle litt og sette ord på hvordan du har det og at du savner besteforeldrene dine. Da er det lettere for andre å forstå deg, og ikke minst kunne trøste deg om du skulle følt deg trist eller lei deg.

Det finnes god hjelp og støtte rundt deg. Man blir ofte overrasket hvor man finner råd og støtte nærme seg, og det kan være godt å snakke med noen i nær familie eller en god venn.

Foreldrene dine bør også vite noe om sorgen og savnet etter besteforeldrene dine, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten som du trenger nå.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der.

Jeg håper dette var til hjelp for deg, og jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier