Er ekstremt glad i hunden min og gråter når jeg tenker at den skal dø

Jente, 14

Jeg har oppvokst med en hund som jeg er ekstremt glad i. Jeg klarer ikke å sette ord på hvor mye jeg elsker den, og han skiller seg ut fra andre hunder. Den er så spesiell, men nå har den blitt syk og gammel. Den er ikke like sprek som før, og er ekstremt redd for at han skal bli avlivet eller dø. Jeg tenker ofte på det og gråter hver eneste gang. Jeg er ikke en veldig følsom person, men når det kommer til hunden min klarer jeg ikke å begrense meg. Pappa sier at vi kan få ny hund etter den dør, men jeg vet at det ikke vil bli det samme. Jeg vet ikke om en eneste annen hund som liker å bade og leke i snøen på samme måte som min. Jeg gruer meg hver dag til dagen jeg får beskjeden om at han skal dø, og vet at jeg ikke kommer til å takle det bra.

Svar

Hei du

Så fint at du tar kontakt og deler dine bekymringer

Du forteller at du har en hund du er veldig glad i som du gruer deg for at skal dø. Du skriver også at du tenker at du ikke kommer til å takle det bra. Jeg tenker at det ikke er meningen at vi skal takle det å miste våre nærmeste (både mennesker og dyr) "bra". Det å elske noen høyt har også en pris i den forstand at det fører til sorg, savn og smerter når de blir borte. Dette er helt naturlig og det er et tegn på at hunden din er veldig viktig for deg.

Det høres vanskelig ut å gå med sorgen på forskudd. Slik du forteller om det nå så høres det ut som at du går inn i sorgen før hunden din er død. Du blir påminnet at hunden på et tidspunkt skal dø av at den er blitt eldre og mer syk. Da er det naturlig at slike tanker dukker opp og at du kjenner på sorgfølelser rundt det.

Det blir nok nyttig å møte seg selv i disse følelsene og si til deg selv at "det er ikke rart at jeg blir sorgfull når jeg tenker på at min gode hund skal dø". Prøv så også å fokusere på å være sammen med hunden (og med andre rundt deg) slik at du kobler deg på kjærligheten heller enn sorgen nå når hunden lever.

Som sagt er det tungt og vondt med sorg men vi mennesker tåler også å ha det vondt. Det vil nok bli litt som du har tenkt med tanke på sorgen men det blir også slik at du ikke vet helt hvordan det vil føles og oppleves. Slik som det er nå så blir det bare en tanke der du ser for deg et scenario og når det skjer på ekte vil du få "hjelp" av at du da må forholde deg til det på ekte og at det blir mer håndgripelig enn nå som det flyter ut som en bekymringstanke for alt som vil skje.

Det er fint at du har snakket med faren din om dette. Det vil ikke være det samme å få en ny hund. Samtidig kan du på sikt se om du ønsker å ha en annen hund (som du også vil bli glad i) men dette er kanskje ikke det første fokuset helt enda. Det blir litt som at vi har kjærlighet for mange mennesker samtidig - dersom et menneske vi er veldig glad i så blir det stor sorg. Samtidig har vi kjærlighet for de andre menneskene samtidig som sorgen finnes. Slik kan det også bli med tanke på hund.

Jeg ønsker deg og hunden gode stunder fremover og heier på deg!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 4.2.2025