Hvordan takle at hunden min skal omplasseres?

Jente, 14

Hei, i går fikk jeg vite at hunden min på 2 år skal og må omplasseres av foreldrene mine. Han har har utagerende atferd og snappet mye etter oss helt siden han var valp. I det siste har det eskalert. Han har gått til angrep på broren min og ikke sluttet etter at han glefset. Han går flere runder til angrep selv etter at han har truffet. Detter er bare en av mange episoder. Og vi har gjort alt. Snakket med hundeeksperter og trenere og dyrleger. Planer var å omplassere han. Gi han et godt nytt hjem. Foreldrene mine dro til dyrlegen i dag. Og dyrlegen sa at det er uforsvarlig å gi han videre og anbefalte å avlive han. Vi har time i morgen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er helt knust. Hunden min er babyen min og jeg kan ikke forestille meg et liv uten å gå på tur med han vær dag før skolen. Jeg trente han og lærte han hvordan å gå pent og triks å sånnt. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på at han ikke vet hva som kommer til å skje og at jeg aldri får se han igjen.

Hei jente 14 år.

Tusen takk for at du deler dette. Hunden din er en du har vært glad i, tatt vare på, trent og hatt mange fine øyeblikk med. Det er helt normalt å kjenne på sorg, skyld, sinne og fortvilelse i en sånn situasjon.

Samtidig høres det ut som at foreldrene dine har prøvd veldig mye for å hjelpe ham. Dere har snakket med eksperter, trenere og dyrlege, og dere har ikke gitt opp med én gang. Når en hund viser så alvorlig og uforutsigbar atferd at han kan skade mennesker, kan det noen ganger bli slik at det tryggeste og mest ansvarlige valget er å la hunden få slippe. Det betyr ikke at han ikke har vært elsket, eller at dere har sviktet ham. Tvert imot kan det også være en måte å ta ansvar for både hunden og menneskene rundt ham på.

Det er også veldig vanlig å tenke på om hunden vet hva som skal skje eller om han føler seg forlatt. Hunder tenker ikke på samme måte som oss om fremtiden. Han kommer ikke til å gå og bekymre seg for morgendagen slik du gjør nå. Det han kjenner, er tryggheten, omsorgen og kjærligheten han har fått fra deg gjennom livet sitt.

Akkurat nå kan det kanskje hjelpe å bruke tiden dere har sammen på en rolig og fin måte. Du kan sitte med ham, gi ham kjærlighet, ta bilder, skrive ned minner eller lage noe som minner deg om alt det fine dere har hatt sammen. Det er lov å gråte og være helt knust, det viser bare hvor mye han betyr for deg.

Hvis det blir for tungt, prøv å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det. Du trenger ikke late som om dette er greit. Det kan også hjelpe å snakke med en annen voksen du stoler på, som en lærer, helsesykepleier eller noen i familien.

Jeg vil også si at det høres ut som hunden din har hatt en person som virkelig har brydd seg om ham. Du har gitt ham turer, trening, omsorg og kjærlighet. Det er noe han har fått oppleve fordi du var der for ham.

Vi ønsker deg masse styrke i tiden fremover. Det er lov å sørge over en hund – for mange er det å miste et dyr en ekte og stor sorg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 6.8.2026