Hvordan skal jeg komme over skyldfølelsen over å bestemme avliving av hund?

Jente, 18

Hei. Idag skal vi avlive hunden jeg har hatt siden jeg var 3 år. Det er utrolig vondt. Men det vondeste av alt er tanken på at vi bare har bestemt at hunden sitt liv ikke er verdt å leve lenger. Klarer ikke helt riste meg bort fra den tanken. Hunden min er en bitte liten hund, og har vært syk med diabetes, prolaps i ryggen, hjerteproblemer, og regelmessig tisser på seg selvom hun akkurat var ute å tissa. Hun er 15 år. I det siste har hun blitt ganske mye dårligere, men hun er fortsatt en glad hun. Hun slikker meg i ansiktet og logrer og løper til døra når jeg kommer hjem. Problemet mitt er bare at det er ingen dyrlege som har sagt at dette er nødvendig for dyret, og det er det som er så vondt. Vi har fått en bekreftelse fra veterinær i flere år at avlivning er en mulighet, men det har aldri vært behov for det. Hvordan skal jeg klare å tenke at det er dette som er best? Og hvordan skal jeg komme over denne skyldfølelsen over å bestemme at hunden ikke får leve lenger?

Svar

Hei,

Så trist at hunden din er blitt så gammel og syk. Det er ekstra vanskelig når du har hatt henne med deg så lenge, nesten hele ditt eget liv.

Det høres for meg ut som hun er veldig syk, selv om hun fremdeles viser at hun er glad for å se deg. Selv om veterinæren ikke har vært bombastisk når det kommer til å foreslå avlivning, høres det ut som det er blitt lagt frem som et alternativ fra veterinærens side.

Det handler vel ikke egentlig om å tenke at hunden sitt liv ikke er verdt å leve, men at du og familien ikke ønsker at hun skal lide og ha det vondt. Hun er en gammel og veldig syk hund, som har hatt det godt, men som nå strever mye.

Så forstår jeg at det likevel kan kjennes vondt ut, både at dette er en avgjørelse du og familien må ta heller enn at det bare skjer utenfor din kontroll, og at du mister en god venn og et familiemedlem.

Det er smertefullt å miste de vi er glad i, mennesker som dyr, og når du selv er involvert i avgjørelsen om det tapet så kjennes det klart veldig vondt og forvirrende ut.

Delvis er dette nok en smerte du må leve med. For det handler om livet og døden og kjærligheten, de tingene vi ikke kommer unna enten vi vil eller ei.

Delvis handler det om hvordan du tenker rundt det selv. Som jeg var inne på: Handler det om at dere vurderer hun ikke har et liv verdt å leve? Eller handler det om at dere ikke vil at hun skal fortsette lide?

Noen ganger må vi leve med litt vonde følelser og tanker, samtidig som vi kan jobbe med å finne ut hvordan vi skal tenke om det som er vanskelig.

Det høres ut som hun har levd et fullverdig hundeliv, som det nå er medisinsk vanskelig å forsvare. Selv om det er vondt og vanskelig, kan det være riktig. Noen ganger er det sånn.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 21.3.2025