Sliter med sorg, sprøyteskrekk, negativt kroppsbilde og spiseforstyrrelse

Jente, 14

Hei. 1. August 2023 ble den forrige hunden til meg,storesøsteren min og moren min avlivet. Jeg savner henne og av og til sliter jeg med tilbakeblikk fra da hun fikk en sprøyte fordi hun ble avlivet. På grunn av at hun ble avlivet har jeg nok blitt ekstra redd for sprøyter. Det er en stund til jeg begynner i 10. Klasse,men da må man ta en sprøyte på skolen,men jeg tror ikke jeg kommer til å klare det. Jeg lurer på om det er noe annet man kan ta istedenfor den sprøyten? Jeg sliter også med et vanskelig forhold til kropp og mat. Jeg hater meg selv og føler meg altfor tykk. Jeg tror jeg har spiseforstyrrelse for jeg kjenner meg igjen på mange av tegnene for spiseforstyrrelse. Jeg har også mistet mensen. Det er lenge siden jeg har hatt det. Har snakket litt med helsesykepleier på skolen. Jeg har ikke sagt at jeg sliter med mat direkte,men at jeg ikke passet inn fordi jeg var tykkere enn andre. Kan det være spiseforstyrrelse? På forhånd tusen takk for svar.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no.

Du nevner flere ting i innlegget ditt som er utfordrende for deg, både sorgen over hunden som ble avlivet, vonde minner om avlivningen, sprøyteskrekk, negativt kroppsbilde og mulig spiseforstyrrelse.

Sorg er vondt og tar tid, og noen ganger så får vi vonde "bilder" på netthinnen som sitter i lenge. Prøv om du kan tenke litt vennligere tanker om hendelsen som gjør at det ikke blir så traumatisk for deg. Kanskje noe om at hunden var syk og fikk en verdig avslutning uten smerter... eller lignende?

Vaksinen i 10.klasse er kun anbefalt, ikke påbudt, så det er frivillig å ta sprøyten. Det finnes dessverre ikke annen måte å få vaksinen på, enn via en sprøyte, men det finnes måter å ta den på som kan virke mindre skremmende, f.eks. bedøvelsesplaster, ligge eller sitte og se på tiktok mens de setter den (det tar bare 5 sekunder) og holde noen i hånden.

Et negativt kroppsbilde har ofte bygget seg opp over tid, ofte ved å sammenligne seg med andre og påpeke negative ting ved seg selv. Det tar tid, men det kan endres. Det handler om å snakke litt vennligere og mer støttende til seg selv, fordi måte du snakker til deg selv betyr veldig mye. Så prøv heller å snakk om kroppen din på en finere måte, at du er fin, selv om du ikke er perfekt (det er ingen!!), bli glad i kroppen din, den er den eneste du har. Den fortjener respekt!

En spiseforstyrrelse kjennetegnes ved at man er overopptatt av kropp, mat, vekt og utseende. Tanker og følelser rundt mat og kropp overskygger andre deler av livet. Det kan være en måte å regulere andre vanskelige følelser på, som sorg, stress eller lav selvfølelse, frykt for å ikke passe inn.

Det kan være vanskelig å få det bedre helt uten hjelp og støtte av noen. Det er altfor mye å bære på alene. Det er derfor veldig viktig at du ber om hjelp, fortsetter med samtaler hvor du er åpen og ærlig på hva du sliter med, uten å holde igjen.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 28.6.2025