Mamma vil ha hund, tar ikke hensyn til allergier i familien

Hei!

Det er forståelig at situasjonen med hunden er plagsomt for dere alle. Å skaffe seg et husdyr bør være en felles avgjørelse for hele familien!

Men jeg kan jo forstå moren din og. Det virker som hun trenger å ha selskap i hverdagen sin, hun er mye alene, skriver du. Broren din har flytta, pappa reiser mye uansett, og du er 17 år og kanskje mye vekke hjemmefra du og? Da er det ikke rart om moren din føler seg litt alene og kanskje ensom. Om man er ensom så finnes det mye glede og støtte i en hund. Samtidig bør helsa til hvert enkelt familiemedlem gå foran ønsket om et husdyr.

Du skriver at pappa er allergisk og at han har måttet flytte delvis på hytta for å ikke få astmaanfall, det høres virkelig ikke greit ut. Hvordan mamma og pappa vil ordne seg i sitt parforhold er selvsagt deres avgjørelse som voksne, men du har jo også rett på å være sammen med pappaen din. Hvis hunden som er hjemme gjør at pappa ikke kan være der, blir du jo fratatt muligheten til å ha han ved deg i hverdagen. Det er ikke OK.

Du har forsøkt å si ifra mange ganger til mamma, men når ikke inn, kan jeg lese. Det er vanskelig å nå inn til hverandre om man har masse sterke følelser i sving, som jeg kan tenke meg det blir her. Men jeg vil råde deg til å forsøke en gang til, å ta en samtale med mamma en gang dere er venner fra før av og ting er helt rolig. Hvis du starter samtalen med å anerkjenne hennes behov for en "følgesvenn" i en ensom hverdag, og hvis du viser forståelse for hvor viktig hunden er for henne, så kanskje hun lettere vil høre på det du har å si også.

Du trenger ikke si noe dårlig om hunden deres. Du kan heller fokusere på at du vil at pappa kommer mer hjem fordi han er din forelder og en du har behov for å ha i livet ditt. Du kan spørre mamma om det finnes andre muligheter enn at hunden bor hjemme i huset deres. Kan noen andre ta over hunden, men at mamma fortsetter å gå turer og kose med den? Kan hun vente med å skaffe seg hund til du også har flytta ut, og hun og pappa evt finner en løsning på parforholdet sitt?

Hvis mamma fortsatt ikke vil høre, anbefaler jeg deg å kontakte helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleiere er vant til å snakke med ungdommer som har konflikter med foreldrene sine, og kan hjelpe til med samtaler når kommunikasjonen har låst seg. I tillegg er helsesykepleier flink på alt som handler om helse og sykdommer. Det betyr at helsesykepleier kan få snakket med moren din om effekten av å være sammen med hunder når man er allergisk, og understreke alvoret i dette. Selv om helsesykepleier nok kan tilby seg å snakke med moren din etter hvert, så kan du starte med å ta kontakt på egenhånd og få noen råd.

Du kan lese mer om pelsdyrallergi her. Vis også den til moren din om du vil.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har funnet frem en del fine artikler til deg som handler om hva man kan gjøre når det blir konflikter hjemme. Les dem gjerne, så får du flere tips.

Jeg håper moren din vil høre på deg og finne en løsning for hunden som alle i familien kan leve med. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no