Skyldfølelse etter at hunden døde

Hei,

Huff, dette var trist og jeg skjønner godt at du synes det var en tøff opplevelse.

Når du opplever noe dramatisk er det helt vanlig å reagere med tristhet, skyldfølelse og kanskje dårlig samvittighet.

I denne situasjonen kunne ikke du gjort noenting annerledes. Det var ikke din eller pappa sin skyld at hunden kom ut i veien. Noen ganger skjer uhell som får tragiske utfall. Gi deg selv tid og lov til å sørge og være lei deg. Det er helt vanlige følelser når du mister en hund som du kjente og var glad i på en slik måte.

Når du tenker mye på dette og begynner å kjenne at følelsene tar overhånd er det lurt å snakke med noen voksne om det. Ved å sette ord på tanker og følelser slipper gradvis skyldfølelsen du kjenner på og du klarer å leve videre med dette. Du kan snakke med foreldende dine, noen andre voksne du stoler på eller helsesykepleier på skolen.

Med tiden vil de vanskelige følelsene bli mindre og du vil få det bedre. Vær snill med deg selv og prøv å ikke fokusere for mye på de kritiske tankene. Fortsett å si til deg selv at du ikke har noen skyld i det som skjedde og at både du og pappa prøvde så godt dere kunne å forhindre ulykken. Du kan få gode tips til hvordan du kan hjelpe deg selv når tankene er vanskelige i denne artikkelen.

Jeg håper du snart får det bedre- ta godt vare på deg selv.

Hilsen helsesykepleier, ung.no