Det er så mye vondt som skjer, og jeg orker det ikke lengre.

Hei!

Du beskriver en veldig sammensatt situasjon, og jeg skjønner godt at dette er supervanskelig og veldig vondt for deg. Det krever mye mot å sette ord på hvordan du har det!
Det er mange vonde hendelser du beskriver, og du kjenner kanskje på en berg og dalbane av følelser. En hendelse med pappa på skolen som var traumatiserende, som førte til at han ble innlagt på sykehus i 2 mnd. I tillegg mistet du hunden din, som var veldig viktig for deg. Det gjør så innmari vondt å miste kjæledyrene sine. De er jo der alltid, uansett, og hunder skjønner jo også når du er lei deg og trenger trøst.I tillegg så brakk søsteren din hånda, som sikkert også var vondt for deg, fordi du ikke vil se at hun har det vondt.

Så beskriver du at pappa drikker. Han drikker på en sånn måte at det ødelegger i familien, og som igjen kanskje er med på at mamma nå vil skilles fra han. Det høres kanskje rart ut, men noen ganger så kan skilsmisse være til det beste for både barna og de voksne. Det kjennes kanskje ikke slik ut med en gang, fordi det kan også være veldig vondt og vanskelig. På lang sikt så kan det likevel hende at det kan være godt, at det blir roligere hjemme, mer forutsigbart på en måte.

Å være i en så sammensatt og vanskelig situasjon som du skriver om, ville ha vært overveldende for de aller fleste. Det er ikke rart at dette kjennes ut som altfor mye! Jeg vil tro at du kan kjenne mye på mange ulike følelser, både sorg og sinne, frustrasjon og håpløshet, skuffelse og frykt. Alle disse følelsene er helt normale å ha, og de kan bli ganske sterke når det er mye vondt som skjer rundt deg.

Når vi har det vanskelig, er det viktig at vi har noen vi kan støtte oss på. Som vi kan snakke med, for å få omsorg, få mer forståelse for det som skjer. I tillegg så kan samtale med andre gjøre at vi forstår oss selv bedre- for eksempel: hva er det som gjør at hjertet mitt dunker så hardt, eller hva er det som gjør at jeg ikke får sove.

Alle mennesker trenger å ha noen, og det tenker jeg at du også trenger! Spesielt nå! Kan du snakke åpent med mamma om hvordan alle disse tingene i livet påvirker deg? Det er mamma og pappas ansvar å sørge for at du har det trygt og godt, og det er ingenting av det som skjer rundt deg nå som er din feil, eller ditt ansvar å ordne opp i. Nå virker det som at pappa ikke får til å ta sitt ansvar for din trygghet, siden han er syk, og drikker- og da blir det mer ansvar på mamma. Og det er slik det er, og du skal ikke ha noe dårlig samvittighet for det.

Hvis du ikke kan snakke med mamma, så er det viktig å se om det finnes noen andre du kan snakke med. Som du skriver øverst i meldingen din- du trenger å få ut alle tankene dine. Det bør du få gjort i samtale med noen.

Når det er skikkelig krise kan du ringe til alarmtelefonen for barn og unge

Du kan også søke hjelp hos:

- helsesykepleier på skolen: mange synes det er trygt og godt å snakke med helsesykepleier på skolen. De er litt utenfor det som skjer, de er der ofte når du er på skolen og trenger noen å snakke med. Og så vet de noe om hvordan det er å stå i vanskelige situasjoner.

- Blå Kors kompasset er et samtaletilbud for de som vokser opp med foreldre eller søsken som ruser seg. Her kan man snakke med noen selv, og man kan ha familiesamtale. For eksempel at du og mamma kan dra dit sammen- hvis du vil.

- det finnes også chat tjenester som kan være nyttig- og som jeg legger ved under

Barnavrus

Ungepårørende

Å, som jeg håper på at dette har vært nyttig for deg å lese! Heier virkelig på deg- og ønsker deg det aller beste!

Vennlig hilsen

familieterapeuten

fra Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no