Kan jeg flytte til pappa og ta med hunden?

Jente, 15

hei, jeg er en jente med skilte foreldre som ikke samarbeider noe bra sammen. de har vært skilt siden jeg var sånn tre år. jeg har en bror på 16år som alltid hjelper meg når de krangler eller når jeg krangler med en av de. jeg om mamma krangler ganske ofte og hun bruker mye hersketeknikker sammen med min stefar, og jeg føler at de presser meg ned så jeg blir veldig liten. Min bror på 17 år har opplevd akkurat det samme hvor det var en periode med mye krangel. Vi bor 50/50 hos begge to men nå har broren min tenkt til å flytte til pappa. Han har ikke sakt det til mamma enda og jeg er spent på hvordan hun tar det. Problemet er at jeg ikke kommer til å overleve uten broren min hos mamma. Jeg vil også litt flytte til pappa selv om jeg er veldig glad i mamma. Vi har også nettop fått hund hos mamma så de trenger at jeg går turer med den. kan jeg flytte fra mamma sammen med broren min selv om de ikke greier å passe på hunden hvis jeg flytter? kan jeg ta med meg hunden til pappa?

Svar

Hei!

Du beskriver en vanskelig situasjon! Det er fint at du og broren din har kunnet støtte hverandre med tanke på alt som har skjedd etter skilsmissen. Jeg skjønner godt at du gruer deg for at han nå skal flytte til pappa, og at du på grunn av det har lyst til det samme.

Når det gjelder det at du også vil flytte til pappa, så vit at du har mulighet til det. Man må absolutt ikke bo 50/50 om man ikke selv vil. Men fordi du er under 18 år, må foreldrene dine bli enige om en løsning før du flytter. Samtidig sier Barneloven at dine ønsker skal tas hensyn til. De skal tas mer og mer hensyn til jo eldre du blir, og når du nå er 15 år så har du mye du skal ha sagt!

Jeg kan forstå om du er redd for hvordan mamma vil reagere, om du også sier du vil flytte fra henne og i tillegg fra hunden. Da håper jeg det i så fall hjelper å tenke på at mamma er voksen og sånn sett har ansvar for sine egne følelser. Det var jo ikke du som valgte at foreldrene dine skulle skille seg. Men du må leve med konsekvensene og nå tar du ansvar for din egen situasjon for å få det best mulig. Det er egentlig en fin ting at du sier hva du vil for deg selv, og det er fint at du er så nære broren din. Det er et verdifullt forhold du skal ha livet ut<3 Dersom mamma synes at dette er veldig trist så kan hun få hjelp til å snakke om det med noen andre voksne utenom, f.eks en god venn eller en som jobber på familievernkontor.

Og husk at det er de voksne sitt ansvar om en familie har valgt å skaffe hund. Det er også deres ansvar å sørge for at den blir tatt vare på. Du kan selvfølgelig velge å hjelpe hvis du vil, men hunden bør ikke avgjøre hvor du bor. Hvis ikke mamma bor for langt unna så kan du kanskje komme hjem til henne for å gå tur med hunden, selv om du har bosted hos pappa?

Det er mulig å ta med hunden til pappa, dersom alle de voksne er enige. Både mamma (som eier hunden) må si ja, og pappa (som eventuelt skal ha den boende hos seg) må si ja.

Hvis du virkelig kjenner du vil flytte du og, så snakk først med pappa om dette. Hvis det føles OK og trygt, kan du også si til mamma hva du ønsker og hvorfor. Men jeg skjønner godt hvis det er vanskelig når dere krangler mye.

Trenger du hjelp utenfra til å finne en måte å si dette på, så er familievernkontoret det rette stedet å ta kontakt. De kan hjelpe deg å snakke med foreldrene dine om hele denne situasjonen, hvis du vil. Det er gratis å gå til dem og du kan ta kontakt på egenhånd hvis du vil.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 15.4.2026