Jente 13. Vanskelig forhold til stemor, gruer seg til å dra dit.

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at du gruer deg til å dra til stemoren din. Selv om hun ikke er din forelder så er hun en ansvarlig voksen i livet ditt, og da burde hun gi deg støtte og oppmuntring for den du er som person, helt uavhengig av hva du spiser eller om hun er uenig i at du er syk. Det er jo heller ikke hyggelig måten hun snakker til pappa på, når det gjelder det at han avlivet den syke hunden deres. Dyr som er syke og lider skal få slippe å leve med smerter, og da er det helt riktig å velge å avlive, selv om det er vondt og trist for menneskene rundt. Det burde stemoren din forstå.

Når du beskriver stemoren din får jeg inntrykk av at hun har noen egne problemer som er med på å gjøre henne så sint og kritisk mot dere. Kanskje strever hun med selvfølelsen sin eller med rollen sin som stemor? Det er lett å bli kritisk mot andre når man egentlig har det vanskelig inni seg. Men selv om dette er en mulig forklaring for hvorfor stemor er som hun er, så er det jo ikke OK at det fortsetter sånn. Som du skriver så gruer du deg for å reise til henne, sånn skal det jo ikke være.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg har noen innspill:

Jeg lurer på om det første du kan gjøre er å klare å lukke ørene litt dersom stemoren din kritiserer deg, f.eks når du spiser. Du kan på en måte tenke på de ordene hun sier er hennes problem og ikke dine.

Dersom du klarer, neste gang stemoren din sier noe som sårer, så si rolig at det er sårende og at du ikke liker det. Si gjerne også at du ikke er enig med henne og deretter går vekk fra situasjonen, så kan du kanskje slippe at det blir mer og mer kritikk. 

I tillegg: en dag dere er venner og ting er rolig så kan du også forsøke å si til stemor noe sånt som: "Jeg vil gjerne at vi to skal ha et fint forhold men jeg liker ikke så godt at du kommenterer på det jeg spiser. Jeg syns det hadde vært best om det er pappa som laget regler og snakket med meg om det handler om mat, og generelt om meg, hvis jeg for eksempel er syk. Kanskje du kan heller si ifra til pappa hvis det er noe du mener som gjelder meg? Så kan dere to diskutere det først, og så kan han heller si ifra til meg?"

Da ansvarliggjør du også pappaen din litt, for han må ta mer ansvar som din forelder. Si gjerne ifra til pappa at du har snakket med stemor.

Blir det for vanskelig å snakke alene med stemoren din så kan du si alt det samme i forslaget mitt til pappa isteden og be pappa snakke med stemor. Det er som sagt pappa sitt hovedansvar at du som er barnet hans blir behandlet med respekt i huset dere bor i, og at du har det bra.

Det går eventuelt an å skrive det du vil si i en sms eller i et brev, og så gi det til stemor og/eller pappa.

Hvis verken faren eller stemoren din forstår alvoret og ingenting endrer seg, kan det hende du skal bo mindre hos dem og mer hos mamma. Spør mamma hvordan det hadde passet for henne. Du er stor nok til å være med å bestemme hvor mye du skal bo hos hver forelder, og du trenger absolutt ikke bo 50/50 om du ikke vil.

Trenger dere hjelp til å lage ny bo-avtale så kan dere kontakte et familievernkontor. Det er et gratis tilbud til familier som trenger hjelp til å løse konflikter som den du beskriver her.

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler til deg som kan gi nyttig informasjon og flere tips til hva du selv kan gjøre for å forsøke å få et bedre forhold til stemoren din. De ligger under svaret mitt. 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no