Stemor er frekk og mobber - hun kommenterer på det vi spiser.

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at du blir helt knekt av stemoren din. Måten hun snakker til deg og søsteren din på er ikke OK. Selv om hun ikke er deres biologiske forelder så er hun en ansvarlig voksen i livet deres, og da burde hun gi dere støtte og oppmuntring for de dere er som personer, helt uavhengig av hvilke vaner dere har og hva dere spiser.

Når du beskriver stemoren din får jeg inntrykk av at hun har noen egne problemer som er med på å gjøre henne så kritisk mot dere. Kanskje kjeder hun seg hjemme og ikke klarer å ha den livsstilen hun ønsker, og så "tar hun det ut" på dere? Kanskje er hun sjalu på dere av ulike årsaker? Og ganske sikkert, så strever hun med selvfølelsen sin og kanskje også med rollen sin som stemor. Det er lett å bli kritisk mot andre når man egentlig har det vanskelig inni seg. Men selv om dette er en mulig forklaring for hvorfor stemor sier det hun sier, så er det jo ikke OK at det fortsetter sånn. Som du skriver går dette ut over psyken til både deg og søsteren din.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg har noen innspill:

Jeg lurer på om det første du kan gjøre er å klare å lukke ørene litt dersom stemoren din kritiserer deg eller søsteren din. Du kan på en måte tenke på de ordene hun sier er hennes problem og ikke deres.

Dersom du klarer, neste gang stemoren din sier noe som sårer, så si rolig at det er sårende og at du ikke liker det. Si gjerne også at du ikke er enig med henne og deretter går vekk fra situasjonen, så kan du kanskje slippe at det blir mer og mer kritikk. 

I tillegg: en dag dere er venner og ting er rolig så kan du også forsøke å si til stemor noe sånt som: "Jeg vil gjerne at vi to skal ha et fint forhold men jeg liker ikke så godt at du kommenterer på det jeg eller søsteren min spiser. Jeg syns det hadde vært best om det er pappa som laget regler og snakket med meg om det handler om mat, og generelt om meg. Kanskje du kan heller si ifra til pappa hvis det er noe du vil kommentere på angående meg? Så kan dere to diskutere det først, og så kan han heller si ifra til meg?"

Da ansvarliggjør du også pappaen din litt, for selv om han er konfliktsky så må han ta ansvar som din forelder. Si gjerne ifra til pappa at du har snakket med stemor.

Blir det for vanskelig å snakke alene med stemoren din så kan du si alt til pappa isteden og be han snakke med henne. Det er som sagt pappa sitt hovedansvar at dere som er barna hans blir behandlet med respekt i huset dere bor i, og at dere har det bra med psyken deres.

Det går eventuelt an å skrive det du vil si i en sms eller i et brev, og så gi det til pappa.

Hvis verken faren eller stemoren din forstår alvoret og ingenting endrer seg, kan det hende du og søsteren din skal be om hjelp utenfra. Sjekk ut informasjon i vår artikkel om familievernkontoret. Det er et gratis tilbud til familier som har det vanskelig i slike situasjoner som det du beskriver her. Det finnes Familievernkontorer over hele landet. Du kan ringe dem helt på egenhånd, uten å blande inn voksne først, da kan du og evt søsteren din få en samtale for dere selv og forklare det som er situasjonen. Deretter kan dere invitere med faren og evt stemoren deres, der dere får litt hjelp av en fra familievernet til å si det dere vil si, og til å komme videre i kommunikasjonen med stemor.

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler til deg som kan gi nyttig informasjon og flere tips til hva du selv kan gjøre for å forsøke å få et bedre forhold til stemoren din. De ligger under svaret mitt. 

Lykke til, håper de voksne vil høre på deg og søsteren din om dere får sagt ordentlig ifra.   

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no