Føler at stemoren min ikke liker meg - hva skal jeg gjøre?

Hei!

Det er veldig OK at du skriver inn til oss når du har et problem hjemme:) Det er derfor vi finnes!

Det første jeg vil si er at jeg forstår at dette er vanskelig. Du har mange hensyn å ta! Du har to ulike hjem du skal fungere i, og i et av disse hjemmene er det en voksen som ikke virker å like deg. Og denne voksne er i tillegg mammaen til din lillebror, som jeg kan lese at du har masse omsorg for og vil at skal ha det bra.

Kanskje får du skyldfølelse ovenfor lillebror når du skulle ønske pappa og stemor ikke var sammen? Men jeg vil si til deg at det trenger du ikke ha. Det er helt forståelig at du skulle ønske stemor ikke var i huset til pappa når hun blir så mye sint på deg. Når man har det dårlig så vil man jo bare vekk fra det. Og det å tenke noe på innsiden fordi man blir såra, og det å ville at noe skal skje på ekte, det er to forskjellige ting. Du kan forstå tankene dine som en reaksjon på at det nå for tiden er vanskelig mellom deg og stemoren din. 

Du skriver at du har snakket med mange om denne situasjonen. Jeg kan forstå at du også har snakket med pappa, som igjen har forsøkt å prate med stemor. Det er tøft gjort av deg! Men det virker ikke som det har hjulpet? Det er leit!

Men jeg råder deg likevel til å prøve å prate med pappa på nytt. Kanskje en gang dere er ute av huset, og gjør noe hyggelig sammen bare dere to? Du kan starte med å si at du vil at pappa skal ta på alvor det du nå forteller han, og at du sier det fordi du vil ha det like bra hos han som når du er hos mamma. Da fokuserer du på det du ønsker og det du savner- det kan være fint for pappa å høre!

Forsøk deretter å beskrive følelsene dine i situasjoner som er vanskelige, der stemoren din blir sint. Forsøk også å komme med forslag til hvordan du vil at det heller skal være og helt konkret hva du vil at stemor skal bestemme og ikke. Du kan si dette uten å kritisere stemoren din, bare si hva du ønsker. Du kan si noe sånt som: "pappa, jeg vil gjerne at stemoren min og jeg skal ha et fint forhold men jeg liker best at det er du som lager regler for meg og bestemmer ting som handler om meg. Kanskje du be stemor si ifra til deg hvis det er noe hun er uenig i så kan dere to snakke om det først? Og så kan heller du være den som sier ifra til meg?"

På denne måten kan du unngå at stemor blir så mye sint på deg. Jeg håper at pappa vil høre på deg om du foreslår noe sånt. Han må huske på at det er bare han som er forelderen din og dermed bare han som har omsorgsansvaret for deg. Det betyr at det bare er pappa som har plikt og rett til å oppdra deg, det har ikke stemoren din.

Du kan jo også foreslå for pappa at du og han gjør litt ting alene fremover? Du kan si at det er hyggelig for deg å være bare dere to litt. Det er jo også en fin anledning til å snakke med han om disse tingene i ro og fred. Tenk etter på hvilken måte det kunne være fint å være med pappa nå. 

Du kan også tenke etter om det finnes stunder der du og lillebroren din kan ha det fint alene. Selv om dere har ulike mødre så er dere jo søsken og har et helt eget, selvstendig forhold. Det kan dere fylle med hva dere vil.

Hvis det fortsatt ikke hjelper å snakke med pappa og ting ikke blir bedre med stemoren din så anbefaler jeg deg å kontakte et familievernkontor for å få litt hjelp. Det er gratis og finnes over hele landet. De som jobber der er gode på å snakke med familier som har konflikter. De har mye erfaring med det å ha to hjem og at det kan bli vanskelig med steforeldre. Du kan ringe til de på familievernkontoret alene først (eller sammen med mamma, hvis det føles tryggere) og så kan de på familievernkontoret invitere inn pappa (og evt stemor) inn til samtale når du er klar. Det er lettere å si det man vil si, og lettere å lage noen nye avtaler når noen voksne, nøytrale fagpersoner er tilstede og "hjelper" samtalen litt i gang. 

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler til deg som kan gi nyttig informasjon og flere tips til hva du selv kan gjøre for å forsøke å få et bedre forhold til stemoren din. De ligger under svaret mitt. 

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no