Spørsmål og svar

De andre i familien sier jeg er sur

Jente, 13

Vi var på en restaurant i dag, og da sa pappa at jeg så sur ut, at jeg snakket surt og at jeg var sur. Han sa også at alle de ansatte stirret på meg og at han syntes det var kjempeflaut. Mamma og broren min var enige. Jeg synes ikke jeg hadde gjort noe for å virke «sur» og jeg var ikke sur heller. Og når alle rundt bordet skal være enige med en som klager på meg og sier at jeg er sur. Det gjør veldig vondt når jeg ikke syntes at jeg var sur engang og prøvde å være snill. Dette skjer veldig mange ganger hver eneste dag og det er alltid meg de er «ute etter». Jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt, og de sier at jeg er sur og at det ikke er greit. Jeg spør om masse men pappa sier bare «vi stopper der» og sånt. Jeg får ikke lov til å snakke. Pappa har gått med på at vi skal få hund, men han sier at jeg må være snill og ikke banne hele tiden frem til vi skal få hund. Jeg synes det er veldig teit for det hund og banning har liksom ingen sammenheng, han sier at det handler om å være voksen..

Svar

Hei,

Det er vondt å bli oppfattet sur når du føler selv at du ikke er det.

For mange voksne kommer det " brått" på at du blir tenåring, får egne meninger og kanskje ikke lenger vil være så mye sammen med foreldre og familie. Det at du blir oppfattet som sur kan handle om at mange i puberteten blir litt mer innesluttet og preget av humørsvingninger. Dette skyldes hormonpåvirkning og er helt vanlig blant tenåringer.

Jeg synes du skal prøve å snakke med pappa igjen. Tenk igjennom hva du vil si og få frem hvordan det oppleves for deg at " alle" rundt deg definerer deg som sur. Si at det er viktig at han lytter til det du skal si. Prøv også å lytte til hva pappa sier og tenk over om det er noe du kan gjøre for at ikke de andre misforstår deg.

Kanskje du kan vise pappa disse gode tipsene til hvordan være tenåringsforeldre på denne siden?

Hvis det er viktig for deg å få hund er det lurt å prøve å gjøre som foreldrene dine ønsker med tanke på banning. Mange foreldre reagerer på banning og vil at barna skal banne mindre. Det er ofte vanskelig å slutte med en slik uvane helt alene. Det kan være smart å si til foreldrene dine at du vil prøve å banne mindre, men at du gjerne vil ha hjelp av dem. Be dem være tålmodige med deg og si fra på en ordentlig måte når du banner. Prøv å finne andre ord istedenfor banneord når du blir irritert.

Jeg legger med en artikkel om tips til å slutte med uvaner under svaret.

Jeg håper svaret var til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 19.7.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål