Jeg har løyet, hva skal jeg gjøre?

Hei!

Takk for at du skriver til oss. Det høres ut som en vanskelig situasjon du er kommet i. Du er forelsket og har en kjæreste du er glad i som du gjerne vil ta med hjem på besøk, men du kan ikke fordi pappa er muslim. Men du har sagt til kjæresten din at pappa vet om forholdet. Det er ikke godt å bære på løgner og det kan være veldig stressende og vondt.

Mange lever et slags dobbeltliv der man ikke kan være helt ærlig med dem man er glad i. Og det er veldig slitsomt å hele tiden ha kontroll på hva man har sagt til hvem og å "holde en løgn i gang", for ofte blir det bare vanskeligere og vanskeligere. Som du selv sier så vil de få vite det en dag.

Jeg vil jo si at ærlighet varer lengst, hvertfall i et kjæreste forhold. Hva er det som gjør at du ikke kan fortelle kjæresten din om familien din eller at far er muslim? Er du redd for hvordan han vil reagere på det? Er det noe han har sagt som får deg til å ville skjule det? Om du sier det rett ut akkurat sånn det er, at det ikke var meningen å lyve til han, men at du ikke visste helt hva du skulle gjøre. Og at du nå vil være helt ærlig. Du kan fortelle han og vise hvor mye du bryr deg om han, at du kanskje er redd for å miste han og at du vil være åpen om familien din og svare på ting han lurer på. Om kjæresten din virkelig bryr seg om deg og stoler på deg, vil han tåle det og forstå. Kanskje han også vil være en veldig god støtte for deg når du er klar til å fortelle foreldrene dine om han.

Eller så kan du fortelle familien din om kjæresten din, selv om jeg ser at det også kan være veldig vanskelig. Er det slik at de ikke vil akseptere at du har en kjæreste? Isåfall, har du snakket med foreldrene dine om hvorfor de ikke ønsker at du skal ha kjæreste? Handler det om at de ønsker å beskytte deg eller handler det kanskje om familiens rykte og en bekymring for hva andre de kjenner skal tenke om deg og familien din om du har kjæreste? Noen foreldre har holdninger som gjør dem veldig negative til kjæresteforhold før ekteskapet. Andre kan tenke at jenter og gutter med ulik kultur eller religion ikke skal være sammen. Uansett hva familien din begrunner avgjørelsen sin med så er det viktig at du vet at du har rett til å bestemme over ditt eget liv når du er 18 år.

Det kan være både vondt og vanskelig å stå i et krysspress hvor du dras mellom å leve opp til de forventningene familien har til deg og de ønskene du selv har for ditt liv, og i tillegg kanskje kjæresten din også har noen forventninger til deg. Mange unge opplever det presset veldig vanskelig og blir frustrerte og triste over at andre enn dem selv bestemmer hva slags liv de skal leve. Kanskje du også føler det litt sånn?

Du trenger ikke å stå i dette alene, ofte kan det hjelpe å snakke med en voksen som du stoler på, og sammen kan dere finne ut hvordan du kan løse dette best mulig. Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, eller minoritetsrådgiver hvis det er det på skolen. Om du ikke går på skole så kan du kontakte helsestasjon for ungdom eller familievernkontoret.

Håper dette kunne hjelpe deg litt på vei. Jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no