Pappa liker ikke at typen min har barn. Hva skal jeg gjøre?

Hei! Jeg forstår at dette er veldig vanskelig for deg. Du er sammen med en kjæreste som du er glad i, samtidig som at pappa (og andre rundt kanskje) ikke er så glade på dine vegne. Dette er veldig tøft å stå i, og det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre.

Vet du hva som gjør at de synes det er vanskelig? Er det at han har et barn, er det veldig stor aldersforskjell, eller er det noen andre ting også, som du ikke nevner her?

Hvis du vet hva som er kjernen i utfordringene her, så kan det være lettere å snakke om og gjøre noe med. Jeg tror dere trenger hjelp til å snakke sammen om dette, da dette er et ganske betent tema for dere begge.

Har du noen du er trygg på og stoler på som du kan snakke med om dette? Er det noen som kan hjelpe deg? Jeg foreslår at du oppsøker helsestasjon for ungdom eller kontakter familievernkontoret. Her kan de hjelpe både deg og faren din til å snakke sammen på en god måte. Hvis du ikke ønsker å møte noen fysisk, så kan du både ringe eller chatte med noen her.

Jeg forstår godt at du sendte meldingen til faren din. Han har vist dårlig oppførsel og dømmekraft når han har ringt til typen din i fylla og sagt mye stygt. Det er ikke OK! Det bør han ta inn over seg, og ta med videre når det gjelder hvordan han selv velger å framstå. Jeg kan forestille meg at han er ganske fortvilet, og vil bare det beste for datteren sin - også kom det ut på feil måte. Kanskje han ikke vet hva han skal si eller gjøre?

Vi kan ikke bestemme eller ta ansvar for andres handlinger. Det er det bare de som kan gjøre. Det er ikke din skyld at han oppfører sånn - men det er ditt ansvar å ta stilling til hva slags kontakt du ønsker å ha med han. Mitt spørsmål til deg videre er: hva er best for deg?

Fra min side, så tenker jeg at det kan være fint å sende en melding til han - hvis dette er noe du selv vil. Her er det viktig at du er tydelig på hva som er OK og ikke, samt kanskje har et forslag til hva du tror kan gjøre det bedre. Da møtes dere litt på halvveien. Husk at det er han som er foreldre, og du er barnet hans. Du skal ikke ta ansvar for noe du ikke skal, men å strekke ut en hånd kan kanskje være fint.

Under så har vi flere forslag til hvordan du kan gå fram i artikkelen. Jeg foreslår at du skriver hva du opplever fra din side, og forteller at du er lei deg for at kontakten er sånn. At du føler at du har en far og bestemor når kjæresten jobber, men at du ikke gjør det når du er sammen med kjæresten. Fortell hva som er sårende, og hva som har vært bra, og gjerne gi et forslag til hva du tror kan gjøre at dere får det bedre.

Les artiklene under, de kan være til hjelp for deg. Ikke lov til å kjæreste stemmer ikke helt i ditt tilfelle, men jeg tenker det kan være noen gode tips her.

Jeg synes at du er modig, og du skal være stolt av deg selv. Ta vare på deg selv, og gjøre gode valg for deg selv. Sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.