Hvorfor hater jeg ikke pappa selv om han utsatte meg for overgrep?

Kjære deg

Det er nok ganske vanlig å tenke at overgrep utløser hat mot vedkommende som utsatte deg for det.

Når folk snakker om dette, som selv ikke har opplevd å bli utsatt for incest, prøver de å forstå hvordan dette kan oppleves. Da er det antagelig naturlig å se for seg at hat er en naturlig reaksjon.

Men det stemmer sjelden.

Din relasjon til faren din er mer kompleks enn det.

Faren din var sikkert en fin og god pappa for deg på mange andre måter. Han var antagelig en betydningsfull person i ditt liv, og en pappa du på andre måter så opp til. En pappa du savner nå.

Dette gjør at du er glad i faren din, selv om han utsatte deg for overgrep.

Det kan være til hjelp å skille handlingene han utsatte deg for, fra den personen han var. Da er det heller ikke så rart at du savner ham, eller at du savner en far. Du kan hate overgrepene og de vonde følelsene det ga deg, uten at det betyr at du hater faren din.

Personer som utsetter barn for overgrep, er like forskjellige som alle andre. Hva som medførte at han utsatte deg for overgrep, vet bare han. Ofte har personer som begår overgrep, selv opplevd vonde og vanskelige ting i egen barndom.

Det er ikke din skyld at faren din døde. Uansett hva som har skjedd mellom dere, er hjertestans noe som skjer uavhengig av din relasjon til faren din.

Du har en helt normal reaksjon på vonde og vanskelige hendelser. Du kan få et helt normalt og fint liv, selv om dette vonde har skjedd med deg.

Nedenfor finner du forslag til hvor du kan få hjelp etter overgrep.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no