Pappa tror ikke han er en bra far men jeg syns han er den beste

Hei!

Det første jeg tenker når jeg leser det du skriver er at jeg skulle ønske faren din kunne se det også! Det er fint å lese hvor stor pris du setter på familien din, inkludert han. Og jeg tror du har rett i refleksjonene dine; dersom man har en form for sosial angst, eller sosial utilpasshet, så kan mye oppmerksomhet være ubehagelig. Man kan bli usikker av det og tenker gjerne at andre egentlig syns dårlig om en. Man nedvurderer seg selv lett. Kanskje er det sånn for faren din? Og kanskje kjenner du deg igjen i dette og?

Jeg tror likevel ikke det sårer han at dere sa "dustepappa" til han da dere var små. Det er helt vanlig at småbarn sier dumme, rare ting til foreldrene sine når de f.eks blir sinte eller ikke får det som de vil. De fleste foreldre tåler mye fra barna sine og de forstår at oppførselen deres kan være umoden. Foreldre forventer ikke det samme av små barn som av større barn/andre voksne. Stol på at faren din fint tålte at dere kalte han "dustepappa" da dere var små.

Hvis du tør og føler deg komfortabel med det kan du kanskje ta en prat med faren din nå, om det du har fått øye på og undrer deg over her i spørsmålet ditt til oss. Du kan finne et tidspunkt det er rolig og dere har litt god tid. Si til pappa at du noen ganger kan lure på om han ikke er helt fornøyd med seg selv, og at han kan tenke at han ikke er en god far? Avhengig av hva han svarer så kan jo du si at det er viktig for deg at han vet at du er veldig glad i han og at du syns han er god. Du kan si at du blir litt såra når han ikke tror på deg. Da sier du noe om dine egne følelser som det kan være viktig at han vet du bærer på.

Du kan også spørre faren din hvordan det var for han da han var på din alder. Hva slags forhold hadde han til sin far? Hvis man ikke er så god til å snakke om følelser så er det gjerne fordi man ikke har lært det av sine foreldre/fra sin egen barndom. Det er ganske vanlig at menn fra noen generasjoner tilbake ikke skulle snakke om følelser, så det er på en måte normalt å ikke få det til så godt som "gammel" mann.

Jeg håper du fortsetter å være den du er - en følsom jente som ser andre og bryr deg om andres følelser. Fortsett å si til pappa at du er glad i han, jeg er helt sikker på at det er av betydning for han innerst inne, selv om han ikke viser det til deg.

Hvis du vil ha flere tips til hvordan du kan få til en god prat med pappa så sjekk artiklene jeg har lagt ved under. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no