Pappa kjefter for småting og kaller meg drittunge. Savner at han lytter

Hei!

Det er klart du er lei av å få kjeft og at du savner å bli lyttet til av faren din, det forstår jeg godt. Jeg forstår også dersom du blir såra av de kommentarene han kommer med, de er jo ikke hyggelige. Faren din har ingen grunn til å ta en så dårlig tone. Jeg kan tenke meg at han ikke snakker sånn til andre voksne. Så hvorfor skal han snakke sånn til sin egen sønn? Kanskje ser han ikke selv hvor feil det blir.

Hvis du klarer så snakk gjerne med ham. Du kan jo spørre ham om hvorfor han velger sånne ord som "utakknemlig drittunge". Mister han kontrollen? Jeg mener at det er han som bør si unnskyld etter en sånn hendelse, ikke du.

Hvis du får til å snakke med faren din så kan du jo også si hva du egentlig ønsker deg og savner, nemlig at han lytter mer til det du har å si slik at dere får til en toveis-kommunikasjon og ikke bare kjeft.

Du kan også si at du ønsker at han forteller deg hva han liker ved deg og at han viser mer at han backer deg og de valgene du tar. Du kan si at du er opptatt av å gjøre ditt beste, men at du føler han aldri ser det, og det sårer deg. Hvis du snakker på en slik måte klager du ikke på faren din. Du bare sier hva du opplever fra ditt perspektiv, og hva du savner. Da kan det være lettere for han å lytte uten å gå i forsvar eller bare kjefte mer på deg.

Du skriver at situasjonen med faren din har fått deg til å ville pushe deg selv ennå hardere, for å vise at du er bedre enn han. Jeg kan forstå motivasjonen din og at det kan være en måte for deg å gjenvinne den respekten du fortjener å ha ovenfor han på. Samtidig blir jeg jo bekymra for deg, og for at du skal slite deg ut i jakt på gode prestasjoner. Jeg skulle ønske du følte at du ikke måtte gjøre noe bra for å være bra i faren din sine øyne. Alle barn/unge fortjener å bli sett av foreldrene sine for den de er og ikke det de gjør.

Jeg lurer på om du har noen andre voksne i livet ditt som du liker og stoler på? Det kan være en forelder til, en besteforelder, tante/onkel, lærer, trener eller andre i nettverket ditt. Snakk gjerne med denne voksne om det som skjer mellom deg og pappa nå. Det er ikke sladring, det er en måte å ta vare på deg selv på. Kanskje kan det hjelpe litt å få støtte og forståelse fra en annen voksen enn han akkurat nå. Kanskje kan den du snakker med også ta en prat med pappa for deg eller sammen med deg, hvis du syns det blir for vanskelig å gjøre det selv?

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her har jeg lagt ved noen artikler som gir deg tips til hvordan du kan snakke med pappa på en OK måte hvis du kjenner at du kan klare det alene. Og i tillegg finner du informasjon om hvor du kan søke hjelp om ingenting blir bedre.

Og til slutt: Ikke ta til deg ordene fra faren din når han kjefter! Det er han som mister grepet og sier lite hyggelige ting. Han bør rydde opp i måten han er på. Jeg håper du ikke lar deg jekke ned, for du er bra nok akkurat som du er!

Lykke til, skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no