Pappa jobber ikke og henger på senteret, jeg blir flau

Hei!

Det du opplever er veldig vanlig. Mange ungdommer er flaue over foreldrene sine av ulike årsaker. Og mange ungdommer har foreldre som ikke jobber! Så selv om det kanskje kan føles at du er den eneste med dette problemet så tror jeg at flere enn du aner har lignende erfaringer og kan kjenne seg igjen i følelsen du beskriver. Jeg kan trøste deg med at dette nok er aller verst for deg, jeg tror vennene dine bryr seg mindre enn du tror om hva faren din gjør på dagtid.

Bare tenk over hvor mange andre foreldre til venner du kjenner. Reagerer du mye på noen av deres væremåte? Trolig gjør du ikke det, man bryr seg som oftest mest om sin egen familie sin væremåte.

Likevel kan det jo være greit å snakke med pappa om det du føler på hvis følelsen din ikke gir seg. Du kan si det rett ut som det er, at du kan bli flau av å tenke på at pappa sitter på kafe på dagtid så alle vennene dine kan se det. Du trenger ikke kritisere han eller kreve at han skal slutte, men du kan si dine følelser. Og så er det opp til pappa hva han vil gjøre med det.

Det kan hende pappa husker godt hvordan det var å være tenåring, så det er ikke sikkert at han blir lei seg om du sier ifra til han. Kanskje han syns det er greit å få høre din mening, så lenge du sier ifra på en respektfull måte uten å kritisere. Du kan jo også spørre pappa om han husker en gang han ble flau over foreldrene sine? Hvis han tenker tilbake på sin egen ungdomstid så vil han lettere forstå hvordan det er for deg nå.

Du kan også si at du ikke vil at pappa skal bli lei seg, og at du er veldig glad i han, men at du fikk lyst til å si ifra om det du tenker på.

Jeg har lagt ved en artikkel til deg om hvordan du kan snakke med pappa. Les denne hvis du vil, og kanskje vil du finne noe du synes er nyttig. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no