Er jeg nødt til å hate pappa pga fortiden?

Hei!

Du er ikke nødt til å hate pappaen din uansett hva som har skjedd mellom dere i fortiden. Det er fint at du reflekterer over både følelsene dine, og hvilket forhold du vil ha til pappa fremover nå som du blir eldre. Det er bare du som kan bestemme hvilke følelser du har for han. Ingen følelser er feil i en slik situasjon. Uansett hvor mye kontakt det blir riktig å ha for dere to så er det fint å kunne tilgi og bearbeide ting som har skjedd i fortiden. Da kan man finne mer ro inni seg og man kan kjenne at det er lettere å gå videre i livet.

Det er forståelig om det er vanskelig for mamma at du blir venn med pappaen din igjen. Det kan hende hun vil kjenne på flere vanskelige følelser i denne situasjonen: bekymring for deg - sinne mot pappa - at pappa ikke fortjener å være med deg - eller at hun er redd for å ikke ha like mye kontroll over hva som skjer med deg. Og mange andre ting. Men mamma er voksen og da må hun ta ansvar for å håndtere sine egne følelser. Hun må la deg ha din prosess. Så du er ikke slem med henne selv om du velger dette. Jeg håper og tror hun vil støtte deg og forstå at relasjonen du har til pappa er helt annerledes enn den hun har. Og i tillegg at relasjonen er annerledes nå enn den var da du var yngre.

Samtidig tenker jeg det er lurt at du snakker åpent med mamma om hva du selv tenker og føler. Hvis hun er en som kjenner deg godt og som du er trygg på er det lurt å reflektere sammen med henne. Hun kan ha noen gode råd til deg. Kanskje vet hun om relevante ting omkring pappa som er viktig for deg å også vite. Du fortjener å få høre sannheten som den er. Spør mamma om det er noe du trenger å vite som du ikke vet. Spør hva mamma tenker og føler om dine ønsker og hva hun syns om hele situasjonen med pappa. Kanskje er dere uenige om noe, det er også helt greit. Kanskje noe blir vanskelig og sterkt. Tør likevel å prate om det!

Det er viktig å huske på at vonde erfaringer setter seg fast i kroppen og forsvinner ikke av seg selv. Så det kan bli krevende for hele deg å bli venn med og møte pappa igjen. Da er det lurt å ha noen planer for hva du skal gjøre om det ikke går slik du ønsker. Kanskje du vil trenge litt ekstra støtte da? Har du i så fall andre personer i livet ditt - i tillegg til mamma - som du kan støtte deg på? Det kan være lurt.

Jeg tror helt sikkert at pappaen din liker deg og er glad i deg! Men samtidig er det vanskelig å forutse hvordan et møte vil bli. Kanskje blir det rart og annerledes i starten, for dere kjenner hverandre jo ikke. Dere må nok bruke tid på å finne ut av det med hverandre. Både når det gjelder humor, interesser og ikke minst personlighet. Så vær tålmodig! Ting vil gå seg til med tiden.

Det går også an å be om hjelp fra noen som jobber med familieterapi, som kan hjelpe dere å snakke sammen. Det kan være litt vanskelig å gjøre sånt selv når det har gått så lang tid og når det handler om vonde ting som har skjedd. I så fall vil jeg anbefale deg å ringe til et Familievernkontor. Der er det gratis å gå og snakke og det finnes kontorer over hele landet. De som jobber der er erfarne terapeuter som kan masse om familieproblemer. Man kan få samtaler hver for seg og sammen, og gjennom dette vil du og pappa (og kanskje mamma og?) få snakket ut om det som har skjedd og kanskje jobbet litt med hvordan dere skal få tilbake et mer normalt og trygt forhold.

Håper dette ga deg noen svar. Jeg håper du og pappa kan få et OK forhold igjen, om det er det du vil. Skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no