Prøver å reparere forholdet til pappa, men mamma vil jeg skal kutte han ut

Hei!

Du er ikke nødt til å hate pappaen din uansett hva som har skjedd mellom dere i fortiden. Det er fint at du reflekterer over både følelsene dine, og hvilket forhold du vil ha til han nå som du er 18 år.

Det er bare du som kan bestemme hvilke følelser du har for pappa. Ingen følelser er feil i en slik situasjon som din. Uansett hvor mye kontakt det blir riktig å ha for dere så er det fint å kunne tilgi og bearbeide ting som har skjedd i fortiden. Som du så fint skriver: du har bare en pappa og det er noe godt i alle mennesker. Om man får reparert og tilgitt en forelder som har gjort urett så kan man finne mer ro inni seg og man kan kjenne at det er lettere å gå videre i livet.

Samtidig er det forståelig at moren din ble rasende. Hun syns nok det er fryktelig vanskelig, og ikke minst skummelt, at du som er den lille jenta hennes skal være med en som har gjort vonde ting mot deg. Jeg kan tenke meg hun mener at pappa ikke fortjener å være med deg. Og at hun er redd for hva som vil skje. Kan du gi henne noe forståelse på dette? Det kan hjelpe. Og så er jo mamma er voksen og da må hun ta ansvar for å håndtere sine egne følelser fremover. Hun må la deg ha din prosess, særlig nå som du er over 18 år.

Så du trenger ikke ha dårlig samvittighet ovenfor mamma selv om du velger å møte pappa. Jeg håper og tror hun vil støtte deg når det har gått litt tid, og i tillegg at hun kan tenke at relasjonen er annerledes nå enn den var da du var 11.

Samtidig tenker jeg det er lurt at du snakker åpent med mamma om hva du selv tenker og føler. Hun kan ha noen gode råd til deg. Kanskje vet hun om ting ved pappa og alt som har skjedd før, som ikke du vet alt om og som vil være viktig for deg å også vite? Spør mamma om det er noe du trenger å vite om pappa og om alt som skjedde den gangen, som du kanskje ikke vet. Kanskje er dere uenige om noe, det er også helt greit. Kanskje noe blir vanskelig og sterkt. Jeg håper likevel at dere klarer å prate om det!

Det er viktig å huske på at vonde erfaringer setter seg fast i kroppen og forsvinner ikke av seg selv. Så det kan bli krevende for hele deg å være med pappa fremover, hvis du velger det. Da er det lurt å ha noen planer for hva du skal gjøre om det blir for tøft eller kroppen reagerer. Kanskje du vil trenge litt ekstra støtte da? Har du i så fall andre personer i livet ditt - i tillegg til mamma - som du kan støtte deg på? Noen å prate med som jobber med slike temaer? Det kan være lurt. Les mer her om mulige steder å kontakte.

Det går også an å be om hjelp fra noen som jobber med familieterapi, som kan hjelpe deg og pappa å snakke sammen. Det kan være litt vanskelig å gjøre sånt selv når det har gått så lang tid og når det handler om vonde ting som har skjedd. I så fall vil jeg anbefale deg å ringe til et Familievernkontor. Der er det gratis å gå og snakke og det finnes kontorer over hele landet. De som jobber der er erfarne terapeuter som kan masse om familieproblemer. Man kan få samtaler hver for seg og sammen, og gjennom dette vil du og pappa (og kanskje mamma og?) få snakket ut om det som har skjedd og kanskje jobbet litt med hvordan dere skal få tilbake et mer normalt og trygt forhold i fremtiden. Samt hvordan mamma skal kunne leve med dette videre.

Håper dette ga deg noen svar. Jeg håper du og pappa kan få et OK forhold igjen, om det er det du vil. Skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no