Pappa var slem mot meg som barn, vi møttes for første gang på 11 år

Jente, 17

Hei møtte pappa på lørdag første gang på 11 år, og det var mildt sagt tøft var emosjonelt, han var slem mot meg i helgene, kjeftet på meg og slo meg med håndflaten hvis jeg ikke hørte etter, han viste også penisen sin til meg, og ba meg ta hånden rundt den, så med andre ord mye traumer, og negative minner men jeg sa, til og møte han fordi jeg innerst inne savnet han, jeg har bare en far og alle pappaer kan gjøre en feil, jeg kommer aldri til og tilgi han, men jeg kan akseptere han inn i mitt liv, og fokusere på nåtiden jeg tror ikke på og hate noen pga fortiden, jeg er på en måte glad i han han prøver veldig hardt og være en god pappa, selv om jeg er 17 så har jeg godt av og ha pappa i mitt liv, pappa sier at han ikke vet hvorfor han var sånn, det varte ifra jeg var 4 til jeg var 6.

Svar

Hei!

Det er forståelig at det var tøft emosjonelt for deg å møte pappaen din igjen etter så mange år, spesielt med en så vanskelig fortid. Du har traumer og du har opplevd at grensene dine har blitt tråkket over på mange måter. Det må ha vært utrolig vondt for deg da, og jeg kan tenke meg at det på mange måter er vondt for deg fortsatt.

Samtidig er det naturlig at du har savnet han og er glad i han. Han er jo pappaen din! Og som du skriver - man har bare en. I en slik situasjon som den du har, er det helt lov og helt normalt å kjenne på både at man er glad i og ønsker avstand fra forelderen sin.

Når jeg leser dine ord får jeg inntrykk av at du har reflektert mye rundt hvordan du vil ha forholdet til pappa nå. Du kan ikke tilgi, skriver du, men du kan akseptere og legge hatet til side. Du høres ut som en klok jente som virkelig har tatt deg tid til å sortere følelsene dine og jobbe med hvordan du skal håndtere denne vanskelige situasjonen. Det håper jeg du fortsetter med også, for det vil helt sikkert komme mange nye situasjoner der du ikke ennå vet hvordan du vil reagere. Jeg håper at du har noen fagpersoner du kan snakke med om hvordan alt dette har påvirket deg. Når man har opplevd slike ting som det du har, skal man ikke stå alene med å håndtere det. Her er en link til steder du kan få samtalestøtte og hjelp, om du ikke allerede har det.

Uansett hva som blir riktig for deg å gjøre videre, så bør du ta deg god tid i prosessen med å bygge opp forholdet ditt til pappa på nytt. Det er viktig at han også er tålmodig og at han lar deg ta styringen på hvor mye og hvordan dere eventuelt skal være sammen.

Om du har behov for å etter hvert snakke mer med han om alt som har skjedd tidligere, så finn måter å gjøre det på som er gode for deg. For eksempel sammen med en fagperson du selv går til.

Og husk at du ikke har dårlig tid. Det er greit at du tar deg godt tid til å tenke gjennom hva som er best for deg, og du har også lov å ombestemme deg og avbryte kontakten igjen dersom du kjenner at du får det dårlig eller blir utrygg på nytt.

Les gjerne artiklene jeg har lagt ved under her. De har mange gode tips til deg i tillegg. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 15.6.2025