Mamma er deprimert - vil vite hvordan andre unge lever med dette?
Jente, 17
Hei. Min mor sliter med depresjon, får hjelp, men er fortsatt syk. Kan ikke huske konkret når jeg fant ut av det, men minst 3 år siden. Jeg merker at dette tærer på meg som datter. Vi har ikke et særlig nært forhold, samtidig som vi selvfølgelig elsker hverandre og snakker hver dag. Jeg elsker mamma mer enn alt. Generellt sett er familien veldig støttende og ting er bra, men på en dypere mer usynlig måte påvirker det meg. Men jeg klarer ikke finne ut hva som skjer med meg. Kan ikke snakke med henne om noe uten at det blir krangling, vil ikke snakke om følelser for jeg vet hun vil føle på det 100 ganger verre, og matlaging og tur med hunden er det jeg som gjør. Helsesøster sa at jeg ikke måtte føle at jeg måtte skåne mamma eller at matlaging og turgåing ikke var mine oppgaver, men dette provoserte meg, for hun sa det som om det var mamma som måtte tåle alt. Spørsmålet mitt er vell egentlig bare; hvordan lever andre unge med dette? For jeg har det skikkelig vondt.
Svar
Hei!
Jeg forstår godt at du har det skikkelig vondt og at det er vanskelig å være deg hjemme. Depresjon kan være en alvorlig tilstand både for den det gjelder og for de rundt. Det er ikke alltid lett å være forelder når man er deprimert. Og det er i alle fall ikke lett å være barnet til en forelder som er deprimert!
Jeg syns det er fint å lese at du tar ansvar hjemme for å hjelpe til, for eksempel med matlaging og med hunden. Det er viktig å bidra når en i familien får det vanskelig og er syk. Å bidra føles meningsfullt!
Samtidig er det jo sånn at du må få lov til å være deg, og å være ungdom, med alt hva det innebærer. Jeg håper det er rom for at du får gjøre dine egne ting og å innimellom være sur og grinete og sløv, slik alle ungdommer er. Det er barn/unges "privilege" at de har lov til å vise alle slags følelser uten å hele tiden ta hensyn til voksne sine følelser. Hvis man som barn må gå på tå hev i familien fordi en voksen er syk og ikke tåler noen endringer i stemningen, så kan det bli svært slitsomt. Det kan rett og slett bli skadelig i lengden. Kanskje er det slike ting helsesykepleier mener når hun sier at du ikke skal trenge å skåne mamma?
Jeg syns du skal fortelle helsesykepleier at du ble provosert av det hun sa. Si at du har masse omsorg for moren din og at du gjerne vil hjelpe til og. Hvis du er ærlig med helsesykepleier så vil hun forstå deg bedre og dere kan få mer åpne samtaler. Jeg tror hun vil sette pris på at du sier alt det du føler, og at det gjør at hun hjelper deg bedre videre.
Du spør hvordan andre unge lever med dette. Det jeg i alle fall kan si er at mange skriver inn til oss og forteller at de har psykisk syke foreldre som de lever med. Så du er ikke alene. De beskriver mange av de samme utfordringene som deg, for eksempel balansen mellom å ta ansvar og å støtte, og å ta vare på egne følelser og behov oppi det hele.
Kanskje kunne det være fint for deg å komme i kontakt med andre unge som har psykisk syke foreldre? Da vil jeg tipse deg om noe som heter "pårørendesenteret". De har flere tilbud til familiemedlemmer som lever med psykisk syke. Det kan være gruppetilbud, kurs og rådgivningstimer. Det kan være for hele familien eller for bare barna. Se mer info om tilbud de har når du går inn på siden. Der finner du garantert nyttig informasjon for familien din.
Til slutt vil jeg si at jeg blir glad for å lese at du og mamma i bunn og grunn har et fint forhold, og at familien din er støttende. Jeg håper du har både de i familien og andre mennesker rundt deg i livet ditt som du kan snakke med og som gir deg støtte og oppmuntring når det er så vanskelig hjemme som du beskriver. Jeg håper også moren din kan få hjelp til å bli bedre, slik at hun kan bli den moren hun nok egentlig vil være for deg. De fleste tilstander av depresjon vil gå i bølger og bli mer eller mindre sterke. Eller det vil gå helt over. Depresjon er ikke en "statisk" sykdom, så det finnes masse håp om bedring for moren din, så lenge hun ønsker å jobbe for dette selv. Vær tålmodig og ta godt vare på deg selv i mellomtiden.
Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som jeg tror du vil ha nytte av å lese.
Skriv gjerne til oss igjen!
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 29.10.2022
Oppdatert: 29.10.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

