Moren min er deprimert og jeg er også det

Hei!

Så fint at du tar kontakt i en krevende situasjon som du (og din mor) har stått i lenge.

Det er vondt å se dem man elsker ha det vanskelig. Moren din er deprimert og det påvirker selvsagt også deg. Det er viktig at du vet at du er verdifull og og viktig bare fordi du er deg - det kan være vanskelig å hente frem dette perspektivet når man har det vanskelig og er deprimert. Det er IKKE din feil at moren din er deprimert. Depresjon kan komme hos hvem som helst og det er tungt å se på.

Jeg tenker at det høres ut som dere begge trenger hjelp. Du forteller ikke om din mor får hjelp. Kanskje kan du snakke med henne om hvordan du har det og også spørre om hun kan kontakte noen for sin egen del for å få det bedre. Det er også lurt at du får hjelp. Du forteller at du bruker 75 mg Zoloft. Dette er en ganske lav dose - mange kan ha bruk for høyere dose. Dette kan du drøfte med lege. Det er også lurt å få behandling/psykolog for vanskene i tillegg til medisiner. Som sagt høres det ut som både du og din mor trenger det.

Din mor er glad i deg og det er 100% sikkert. Dessverre høres det ut som hun har det så vanskelig at det kan være vanskelig for henne å vise dette pga sykdom og depresjon. Det betyr dermed at hun har det veldig vanskelig og det betyr IKKE at hun ikke er glad i deg - det er hun garantert. Det er vondt for deg å lure på dette og det skulle ikke vært sånn. Igjen så tenker jeg at det er viktig at begge får hjelp.

Har du en behandler fra før kan du snakke med hen, ellers tar du kontakt med helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom der du bor eller fastlegen din (der kan du også få ny medisinvurdeting med tanke på Zoloft-dosen)

Jeg ønsker deg bare det beste og det samme til din mor.

Med vennlig hilsen psykologen