Har funnet en resept hos mamma på piller mot depresjon, hva gjør jeg?

Hei!

Jeg skjønner godt at du blir bekymret for moren din. Og kanskje også frustrert, over at hun ikke har fortalt deg hva som skjer? Hvis resepten ligger åpen så du ser den men hun ikke sier noe, så kan jeg tenke meg at det blir vanskelig å vite hva du tro og ikke minst hvordan du skal forholde deg til henne.

Du spør om du skal ta det opp med henne. Jeg tenker ja, det bør du gjøre. Dere har et godt forhold, og dere er en vanlig og lykkelig familie. Da tror jeg ganske sikkert at dere tåler å snakke om de vanskelige tingene og.

Du bør jo få vite om moren din har en depresjon og hvordan det i så fall arter seg for henne. Det er ikke farlig å være deprimert så lenge man får god hjelp og behandling, og ikke minst støtte fra de rundt.

Men det er viktig at foreldre tør å være er ærlige om situasjonen sin, for en slik tilstand som depresjon påvirker jo hele familien. Foreldre trenger ikke å fortelle alle detaljer, men det de sier må være sant.

Hvordan snakke med mamma:

• Du kan be om en samtale en dag ting er rolig og greit rundt dere. Helst når lillesøsteren din ikke er der. Så sier du at du har sett resepten på piller mot depresjon og at det har gjort deg bekymra.
• Si at du trenger å vite hvordan det går med moren din og hvordan syk hun er. Si at du trenger at hun er ærlig med deg.
• Du kan jo også spørre hva moren din trenger av deg og om det er noe du kan gjøre for å lette hverdagen litt for henne. Er det ting i huset hun trenger litt støtte til? Noe med lillesøster du kan hjelpe til med? Det kan føles godt å bidra litt ekstra i perioder der foreldre har det vanskelig.
• Du kan også spørre om dere kan ha et slags familieråd der dere sammen finner mer ut hvordan dere kan ha det best mulig fremover. Det kan tenkes at også lillesøsteren din trenger litt mer informasjon, alderstilpasset for seg. Dette er foreldrene dine sitt ansvar å gi.

Hvis moren din har fått skrevet ut piller så har hun vært hos en behandler. Enten fastlege eller psykolog. Og det er jo på sett og vis bra. Da betyr det at en annen fagperson følger med på henne. Jeg håper det kan roe deg litt ned.

Til slutt vil jeg si at jeg blir glad for å lese at du og mamma har et så fint forhold, og at familien din er en lykkelig familie. Jeg håper i tillegg at dere har andre mennesker rundt dere som dere kan snakke med og som gir dere både praktisk og følelsesmessig støtte.

Du kan jo også høre med mamma om hun har venninner eller andre voksne rundt seg hun snakker med. Da kan du trekke deg litt tilbake og ikke tenke at du skal være en terapeut for henne. Du kan kanskje også slippe litt tak i bekymringene dine og stole på at andre er der for mamma. Jeg vil tro at mamma har det bedre om hun vet at du fortsetter å leve ditt ungdomsliv med dine greier, selv om hun har en depresjon nå.

Og husk at de fleste tilstander av depresjon vil gå i bølger og bli mer eller mindre sterke. Eller det vil gå helt over. Depresjon er ikke en "statisk" sykdom, så det finnes masse håp om bedring for moren din, så lenge hun ønsker å jobbe for dette selv. Vær tålmodig og ta godt vare på deg selv i mellomtiden.

Det kan tenkes at det også kunne det være fint for deg å komme i kontakt med andre unge som har psykisk syke foreldre. Særlig hvis dette vedvarer. Da vil jeg tipse deg om noe som heter "pårørendesenteret". De har flere tilbud til familiemedlemmer som lever med psykisk syke. Det kan være gruppetilbud, kurs og rådgivningstimer. Det kan være for hele familien eller for bare barna. Se mer info om tilbud de har når du går inn på siden. Der finner du garantert nyttig informasjon for familien din.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no