Liker ikke moren min. Hvordan klare å samarbeide med henne? Jente 14
Jente, 14
Jeg liker ikke moren min. Og jeg vet alt sånn er vanlig og føle på i denne alderen osv, men jeg har følt det så lenge jeg kan huske. Vi matcher ikke i det hele tatt, og jeg bare synes hun er så frekk og tilgjort at det blir veldig vanskelig å forholde meg til hun noen ganger, og ihvertfall når hun er moren min og man liksom skal være så tett. Og jeg er glad i hun og alt det der, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å sammarbeide med hun og være såpass mye rundt hun lengre når vi ikke matcher overhode. Tips?
Svar
Hei!
Foreldre er forskjellige og forholdet mellom foreldre og barn vil variere også. Det er mange som av ulike grunner ikke kjenner like sterk kontakt eller kjærlighet til foreldrene sine. Nå har du det sånn med moren din og jeg forstår at det er vanskelig. Samtidig er det fint å lese at du vil finne måter å forsøke å samarbeide med henne på. Hun er jo moren din, du er datteren hennes, og sånn vil det alltid være.
Du trenger ikke kreve av deg selv at dere skal være tett knyttet eller at du alltid skal like henne. Et tips i seg selv er at du godtar at du ikke liker henne så godt sånn ting er nå, men at du vil gjøre det du kan for å oppføre deg respektfullt ovenfor henne. Og så kan du heller gi deg selv lov og aksept for at du trekker deg mer unna, går mer ut og i det hele tatt er mer for deg selv som ungdom. Det er jo også naturlig at du vil dette nå som du er 14 år.
Det kan være mange grunner til at man ikke liker forelderen sin. Som du selv skriver har det med alder å gjøre. Og med det at man skal løsrive seg. Det er en naturlig del av utviklingen å like foreldrene sine mindre når man blir tenåring og ungdom, for man må følelsesmessig gjøre seg klar til å flytte fra familien og finne sin egen vei.
I tillegg kan det ha vært hendelser mellom foreldre og barn som har skjedd, som fortsatt "sitter fast". Noen foreldre er syke, og mister en del av sin kapasitet til å ivareta barna sine. Noen foreldre utsetter også barna sine for skader, som vold og overgrep. Foreldre kan ha hatt en vanskelig oppvekst, og ikke selv på en måte lært å være foreldre.
I tillegg kan jo barn være veldig ulike fra foreldrene sine, og ikke kjenne seg igjen i dem. Det kan da rett og slett handle om å føle seg annerledes. Barn kan også vokse opp uten å få god nok omsorg. Det er, som du skjønner, mye som kan påvirke en familie og forholdet mellom mennesker. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i noe av det jeg har foreslått her? Du kan jo tenke litt etter hva som har gjort at du ikke har likt mamma så lenge du kan huske.
Hvis du ønsker hjelp til å finne ut hvordan du og mamma kan samarbeide bedre, så kan du f.eks ta kontakt med et familievernkontor der du bor (ditt nærmeste kontor finner du i linken). Du kan selv ringe dem og fortelle det samme som du har skrevet her til oss. Du trenger ikke si ifra til mamma først. Jeg vet ikke hva som har skjedd hos dere for at det har blitt som det har blitt, men jeg kan anbefale deg å undersøke litt mer rundt det sammen med en terapeut. Hvis du starter å snakke med en på familievernkontoret alene så kan du jo vurdere om du blir klar for å invitere med mamma inn på en samtale etter hvert. Da kan den du snakker med hjelpe deg å sette ord på det du føler, på en trygg måte.
Idealet i samfunnet er at alle skal elske foreldrene sine, men det er jo ikke sånn. Det finnes mange kompliserte relasjoner mellom foreldre og barn.
Du kan jo også være litt nysgjerrig på moren din. Hvem er hun, hva har hun opplevd? Hvordan var hennes oppvekst? Jeg håper du får til en samtale med henne om det du føler på, om det blir bare dere to eller på familievernkontor.
Jeg ønsker deg lykke til, håper dette var til hjelp.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 15.3.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

