Jeg er 18 år, hvem kan jeg snakke med?

Jente, 18

Hei, jeg er 18 år og føler meg neglisjert. Faren min bor i England og gjør det han kan, mens moren min nesten aldri er hjemme og prioriterer tid med sin nye kjæreste. Både jeg og søsteren min (23) har alltid blitt oversett, men nå har det blitt kritisk. Moren min betaler regningene, men gir lite mer. Vi har ikke mat, og jeg får ikke penger til å kjøpe noe. Søsteren min jobber fulltid, men nekter å kjøpe mat til oss begge siden hun mener det ikke er ‘hennes ansvar’ – noe det jo egentlig ikke er. Jeg står derfor igjen uten mat og penger. I tillegg gjør jeg alt av rydding og vasking, siden søsteren min ikke vil hjelpe, samtidig som jeg går på skole fulltid og jobber 20 %, men tjener lite. Er det noe jeg kan gjøre? Finnes det noen jeg kan snakke med selv om jeg er myndig? Er det noen som kan hjelpe meg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres ut som en utfordrende situasjon. Selv om du har fylt 18 år så har du fortsatt behov for omsorg og støtte. Du bor hjemme og det er viktig at dere finner løsninger som fungerer for alle.

Foreldre har ansvar for å forsørge barna sine, og man regner at dette ansvaret varer ut videregående. Dette står det om i barneloven. Du går på skole og foreldrene dine har ansvar for å forsørge det. Mat er en del av dette. Så jeg tenker at moren din bør sikre at du har mat. I tillegg har moren din ansvar for deg på andre måter, som at du får omsorg. Omsorg handler om flere ting, men det er jo viktig å kunne snakke med barna sine. Moren din er nesten aldri hjemme skriver du, dette vil jo da gi deg mindre omsorg og støtte enn du kan ha behov for.

Søsteren din er 23 år og i jobb. Det er vanlig at voksne barn bidrar hjemme. Det er ikke hennes ansvar alt som skjer. Men hun kan bidra inn med å betale litt og kjøpe mat. Det vil være mange som gjør det.

Hvem kan du snakke med?

- Du kan snakke med helsesykepleier. Det jobber helsesykepleier ved Helsestasjon for ungdom der du bor.

- Du kan snakke med fastlegen din. Kanskje fastlegen kan henvise til psykolog? Fastlegen har sannsynligvis oversikt over psykologer der du bor. Det kan være fint å snakke med noen om alt som har skjedd i oppveksten din.

- Finnes det noe lavterskel samtaletilbud der du bor? I flere kommuner finnes det samtaletilbud til ungdom.

- Snakk med faren din. Kan han støtte deg noe mer?

- Si ifra til moren din også om at ting er vanskelig sånn de er nå. Hvordan tenker hun at dere skal ha det fremover?

- Du kan snakke med rådgiver på skolen din. Kanskje de vet om noen støtteordninger?

Jeg håper du ikke gir opp å få det bedre. Du kan undersøke ulike muligheter.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 29.10.2024