Jente 15: Vil ikke være i samme rom som moren min. Hvorfor?

Hei!

Det er helt forståelig at du vil være mer i fred fra moren din. Du spør hvorfor det kan være sånn. Deler av svaret ligger nok i det du beskriver nederst, at du er en introvert person og dermed har mer behov for å være alene når du skal "lade batteriene". Kanskje er det sånn at moren din er mer ekstrovert, og dermed ikke helt forstår behovet ditt for alenetid? Det kan noen ganger være vanskelig, spesielt for ekstroverte, å forstå at andre er annerledes og at andre har ulike behov for sosial kontakt og aktivitet. Spesielt vanskelig kan dette bli dersom man er veldig ulik de andre i sin egen familie. Så kanskje er det slik hos deg?

I tillegg tror jeg at alderen din, og det at du er midt i puberteten og ungdomsåra, spiller en stor rolle. Det er helt naturlig å like foreldrene sine mindre og mindre etter hvert som man blir tenåring og ungdom, for man må følelsesmessig gjøre seg klar til å løsrive seg fra dem. Etter hvert er det jo meningen at du skal flytte vekk fra familien din og finne din egen vei. Det ville blitt vanskelig å gjøre det om du var like knyttet til moren din nå, som da du f.eks var et 7 år gammelt lite barn som trengte masse trygghet og kos. Gir det mening å se det sånn? Og det at moren din reagerer så sterkt på at du tar mer avstand, kan rett og slett hende at handler om at dette er nytt for henne. Hun er sikkert ikke vant til at du trekker deg vekk. Kanskje syns hun det er trist og rart at den lille jenta hennes vokser opp og trenger henne mindre som mamma? Dette kan ta litt tid å venne seg til. Du får bare gi moren din litt tid, og fortsette å dele litt med henne fra livet ditt og hvordan du har det. Så vil det nok gå seg til!

Jeg mener at du ikke trenger å kreve av deg selv at du og moren din skal være masse sammen, eller at du alltid skal like henne. Et tips i seg selv er at du godtar at du akkurat nå ikke liker å være i samme rom som henne, men at du vil gjøre det du kan for å oppføre deg respektfullt ovenfor henne likevel. Og det vil jeg jo si du gjør allerede, ved å lage kaffe til henne, gå tur med henne, og fortelle fra livet ditt. Og så kan du heller gi deg selv lov og aksept for at du trekker deg mer unna, går mer ut og i det hele tatt er mer for deg selv som ungdom. Det er jo også naturlig at du vil dette nå som du er 15 år.

Idealet i samfunnet kan gi et inntrykk av at alle skal elske foreldrene sine hele tiden, men det er jo ikke sånn. Det finnes mange kompliserte relasjoner mellom foreldre og barn, og det går i bølger igjennom livet. Kanskje blir det lettere for deg å være sammen med moren din når du blir eldre igjen.

Du kan jo også være litt nysgjerrig på moren din. Hvem er hun, hva har hun opplevd? Hvordan var hennes oppvekst? Jeg håper du får til en samtale med henne om det du føler på, en gang du klarer å snakke med henne.

Håper dette ga svarene du trengte. Jeg har også funnet noen fine artikler til deg om det å føle seg annerledes enn foreldre. Les dem, så får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no