Mamma er kronisk syk, vi har et vanskelig forhold. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Jeg forstår godt at du reagerer på moren din. Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at hun ikke klarer å være en omsorgsperson for deg slik du hadde trengt. Du skriver at hun både er kronisk syk og deprimert. Depresjon kan være en alvorlig tilstand både for den det gjelder og de rundt. Det er ikke alltid lett å være forelder når man er deprimert. Og det er i alle fall ikke lett å være barnet til en forelder som er deprimert! Det viser jo dine beskrivelser godt.

Hva kan jeg gjøre? spør du.

• Det første jeg ønsker for deg, er at du gir deg selv lov til å reagere som du gjør på moren din! Det at du blir sint på henne er veldig forståelig. Jeg kan tenke meg at sinnet ditt er et uttrykk for alt du savner fra moren din og alt som er sårt i relasjonen deres. Kanskje skulle du ønske at du fikk bedre omsorg av henne og at hun hadde mer overskudd til å gjøre det fint hjemme hos dere, gjøre ting med deg og snakke med deg om hvordan du har det? Det er helt naturlige ønsker å ha som datter. Når vi mennesker blir såra og føler oss oversett, legger gjerne sinnet seg "oppå" de følelsene. Og så er det sinnet som kommer til uttrykk. Da er det gjerne det som er synlig for andre, og det andre reagerer på. Jeg vet ikke om det gir mening å se det på denne måten for deg?
• Det neste du kan gjøre er å forsøke å forstå deg på hva som skjer med mamma. Dersom man er kronisk syk og deprimert har man som regel vanskeligheter med å se hva andre rundt kan trenge. Man blir dårlig til å se seg selv utenfra. Det er en del av sykdommens bilde. Tanker kan gå i surr, fordi formen og helsen går så opp og ned. Det er som at  "sykdommen snakker" og ikke moren din, slik hun egentlig er. Kan det være noe trøst for deg å tenke på dette?

Men det betyr selvsagt ikke at du skal godta denne vanskelige situasjonen videre. Det er jo ikke greit at dere krangler så mye som dere gjør, og at sykdommen hennes hindrer deg i å kunne leve og lage lyd i ditt eget hus. For å få til en endring er det hovedsakelig moren din som må ta initiativ. Det er viktig at voksne tar ansvar for sin egen helse og livssituasjon sånn at de kan være trygge foreldre. Nå vet jeg ikke om hun allerede får behandling for depresjonen? Hvis ikke kan du oppfordre henne til å ta kontakt med legen sin for å få psykisk helsehjelp, med begrunnelse i at du ønsker at dere skal få det bedre sammen hjemme. Kanskje blir moren din glad for at du bryr deg om det og at du vil ha et bedre forhold?

Blir fortsatt ikke ting bedre, så tenker jeg at du nok bør flytte ut. Du er 18 år gammel. Dermed er du myndig og kan velge helt selv hvor du vil bo. Tenk etter om du har noen andre voksne i nettverket ditt som du kunne spurt om å få bo litt hos for en periode, enten gratis eller for en billig penge. En besteforelder, tante/onkel, en god venn, eller en voksen bekjent av familien. Noen av disse som har et ekstra rom eller en hybel/kjellerleilighet du kan leie billig? En slik løsning kan være en god start. Og selv om det ikke lar seg gjøre å flytte varig til en slik person, så kanskje det går for en periode? Da får du i alle fall en pause fra mamma og fra kranglingen hjemmefra.  Ellers, kan du sjekke ut hvilke andre muligheter du har til å flytte ut og hvordan du kan gjøre det, i denne artikkelen her.

Til slutt lurer jeg på om det kan være godt for deg å snakke med en nøytral fagperson som jobber med familier, om det du føler på av frustrasjon ovenfor moren din. Et tema kan være hvilken relasjon du ønsker å ha videre til henne, spesielt når dere har det så vanskelig som nå. Det er kanskje først når man begynner å bli voksen, som du er på vei til nå, at man ser seg selv og familien sin litt utenfra og dermed ser tydeligere hva man vil og ikke vil ta med seg videre. Det kan være godt med litt støtte fra en fagperson i en slik prosess. Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som har tips til steder du kan ta kontakt for en prat, bare for deg selv.

Håper dette var til nytte for deg. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no