Spørsmål og svar

Sliter med depersonalisering, depresjon, sinne og anoreksi.

Jente, 13

Hjelp. Jeg opplever depersonalisering hele tiden. Det føles ut som om jeg ikke lever, at jeg drømmer og at alt er uvirkelig. Jeg ble diagnosert med alvorlig depresjon for litt siden. Jeg vet at enten går det bra, ellers går det over. Jeg er et levende problem. Jeg har anoreksi, men tørr ikke å fortelle mamma pga at vi ikke har er godt forhold og er redd for at hun ikke tror på meg. Hun trodde ikke på meg da jeg sa at jeg ikke var mentalt stabil heller. Jeg har også ekstreme sinneproblemer. Disse er verst. Jeg er bekymret for hvem eller hva jeg kommer til å ende opp som. Jeg tenker ofte over hvor syk og gal jeg er. Jeg. Er. Ikke. Meg.

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss i ung.no når du har det så vanskelig som du har det akkurat nå!

Du sliter med depresjon og depersonalisering, spiseforstyrrelser og sinneproblemer. Når du sliter med så mye er det helt sikkert at du bør snakke med noen om det du sliter med. Jeg er helt sikker på at det vil hjelpe deg å fortelle moren din om at du sliter med ditt forhold til mat, kropp og vekt, at du er deprimert og har en slik uvirkelighetsfølelse som du forteller om.

Snakk med moren din og gjerne også med helsesykepleier på skolen der du går. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg skal fortelle deg litt om depersonalisering og komme med noen råd for sinnemestring, men siden du er deprimert og sliter med spiseforstyrrelser i tillegg er mitt hovedråd til deg at du snakker med de jeg har anbefalt deg. For uten hjelp kan du risikere at du begynner å slite enda mer enn det du allerede gjør.

Det kan være mange årsaker til sinneproblemer så jeg kan ikke si hva som er årsaken til hvorfor du sliter med slike vansker. Men depresjon kan føre til både depersonalsiering og sinneproblemer. Jeg skal gi deg noen råd om hvordan du kan mestre sinne ditt bedre.

Det finnes en del tips for sinnemestring. Det er ikke alltid lett å forstå hvor sinnet kommer fra, men vi vet en del om temperament og temperamentsforskjeller hos mennesker. Blant annet vet vi at temperament er det mest stabile personlighetstrekket. Det vil si at dersom du allerede fra spedbarnsalder av er litt hissig, så er dette noe du vil ha med deg videre i livet også.

Når det gjelder sinnemestring så tenker jeg det er viktig å først påpeke at sinne er en naturlig følelse. Oftest blir vi sinte når selvfølelsen vår blir truet. Dette kan f.eks. trigges når vi opplever at vi ikke blir hørt, ikke får gjennomslag for viljen vår eller opplever at vi ikke blir respektert.

Det er mange som sliter med sinne og det finnes mange ulike måter å få kontroll på sitt sinne. Et nøkkelord for sinnemestring er "bevissthet". Det vil si at man forsøker å bli bevisst på sine tanker som leder til sinnet. Det er slik at hvordan vi tenker om en situasjon, påvirker hvordan man føler om situasjonen og hvordan man reagerer. Dette er basisen i noe som kalles Kognitiv terapi. En terapiform som ofte brukes for sinnemestring. Det handler om å bli bevisst på sine tanker og antagelser i de situasjonene man opptrer slik at man har mulighet til å påvirke/utfordre dem med mer realistiske tanker.

Uansett hvilke situasjoner sinnet dreier seg om, så vil det alltid være andre måter å se situasjonen på, måter å støtte seg selv på slik at man ikke nødvendigvis blir sint. Det handler om å tørre å bli kjent med disse tankene for så å starte med å utfordre dem.

Hva kan du gjøre?
Når du kjenner at sinnet kommer, skal du spørre deg selv: Hvorfor blir jeg sint? Har jeg grunn til å være sint? Hva var det egentlig som skjedde? Er jeg sint på noen, eller for noe? Hvilken rett har jeg til å la sinnet mitt gå ut over andre? Slike spørsmål hjelper deg til å beholde fatningen og fokusere noe som utfordrer tankene dine, bevisstgjør deg din egen tilstand, og gir deg mulighet til å snu tankegangen og dermed den kroppslige reaksjonen som fører til sinneutbrudd. Den gamle regelen om å telle til ti, kan være nyttig, selv om mange ikke klarer seg med ti, men kanskje må telle til hundre.

Du beskriver en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering. Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode. Jeg tror du beskriver å oppleve mest av den siste typen, derealisering.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser. Som f.eks. depresjon som du forteller at du sliter med.

Snakk med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og med dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Det beste du kan gjøre for å få det bedre med deg selv er at du snakker med noen om dette. Jeg er sikker på at du med riktig hjelp og støtte vil kunne få bort depresjonen, uvirkelighetsfølelse, mestre sinne bedre og får et bedre forhold til mat, kropp og vekt.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved en god del artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 14.4.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål