Redd for å miste hunden min, hvordan takler jeg dette?

Jente, 14

Jeg var veldig usikker på hva slags tema jeg skulle putte på dette her. Jeg sitter i bilen på veg hjem fra en kort feiere. Mamma har vært hjemme med hunden vår fordi han har hatt vondt i labben i det siste. Hun ringte nå og sa at han har en syste i labben og muligens kreft. Forelderene mine er så idiotiske og tror at ting går over av seg slev og drøyer alt. Nå er jeg redd for at kreften har spredd seg. De skal fjerne den enne fingern på labben snart men jeg er liv redd for hvis kreften har spredd seg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg kommer ikke til å klare meg uten hunden min for han betyr så utrolig mye for meg og jeg kommer til å savne han så mye hvis det værtse kan skje. Faren min er super avslappa om dette som jeg kan kan fatte han tror aldri det værste og tenker ikke no over no han bryr seg så vidt så da må jeg snakke til dere fordi jeg ikke har noen her som virklig kan si noe bra tilbake og ikke bare «det går nokk fint»

Svar

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Det er helt normalt at man kan ha perioder man er redd for å miste de man er glad i. Det kan gjelde både dyr og mennesker, man kan kjenne på sårbarheten i det å miste. Det kan kjennes som angst og panikk, men er altså helt normale følelser som du kommer til å ha flere ganger i livet. Det betyr jo også at du har mye kjærlighet i deg, og at du viser andre (inkl. hunden din ) at du bryr deg. Se på det som en fin ting.

Jeg kan forstå at det kan oppleves vanskelig at foreldrene dine ikke forstår deg. I vedlegget under svaret kan du lese mer om 10 gode tips når du skal snakke med foreldrene dine om viktige ting.

Dersom hunden din har kort levetid så er sorg en helt naturlig reaksjon når en du er glad i dør, forlater deg, blir syk eller skadet. Sorg oppleves forskjellig fra person til person, og det er ingen riktig eller gal måte å sørge på. Det er likevel noen ting som kan kan være vanlig å kjenne på eller gjøre i en sorgprosess. Du kan lese mer om hvordan takle en sorg.

Det kan også være fint å snakke med noen andre. Gjerne en venninne, eller helsesykepleier på skolen din eller på Helsestasjon for ungdom. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Det kan også være fint å være med til veterinæren. Da kan du sammen med foreldrene dine få en god vurdering.

Legger ved artikler som jeg anbefaler deg å ta en nærmere titt på.

Ønsker deg og hunden din masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no

Besvart: 6.8.2025