Hvordan kan jeg unngå å bekymre meg så mye?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du er bekymret for hunden din.

Jeg skjønner at du er veldig glad i hunden din og det er naturlig at du bekymrer deg når det virker som den ikke har det bra.

Det er helt normalt at man kan ha perioder man er redd for å miste de man er glad i. Det kan gjelde både dyr og mennesker, man kan kjenne på sårbarheten i det å miste. Det kan kjennes som angst og panikk, men er altså helt normale følelser som du kommer til å ha flere ganger i livet. Det betyr jo også at du har mye kjærlighet i deg, og at du viser andre (inkl. hunden din ) at du bryr deg. Se på det som en fin ting.

Jeg vil anbefale deg å snakke litt med veterinæren om dette, så kan du få litt mer konkrete råd om hva som eventuelt feiler hunden din, eller hvordan din engstelse kan overvføres til hunden din. Her kan du lese litt om forskning som er gjort i forhold til overføring av stress fra mennesker til hunder.

Du er ikke alene om å bekymre deg! Flesteparten av tankene våre lar vi bare gli forbi, mens vi har en tendens til å henge oss oppi andre som er av betydning for oss. Husk at en tanke bare er en tanke og ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten (selv om vi ofte kan tro at de er sanne).

Når du får en bekymringstanke kan det være lurt å realitetsteste den, det vil si at du stiller spørsmål til sannheten eller sannsynligheten ved bekymringen: Er denne bekymringen verdt å bekymre seg for? Hva er sannsynligheten for at dette vil skje? Vi skiller gjerne mellom problemløsning og bekymring. Problemløsning er problemer som kan la seg løse der og da eller i kort fremtid. Bekymringer kan man si er mer tenkte og diffuse. Les mer om dette i chat artikler som ligger ved.

Snakk gjerne med noen om hvordan du har det. Du kan for eksempel snakke med familien din, helsesykepleier på skolen eller oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor.

Ønsker deg og hunden din masse lykke til og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no