Bekymrer meg mye, hva skal jeg gjøre?

Gutt, 14

Jeg overtenker så mye at det tar over livet mitt. Jeg tenker over alt jeg har gjort hver eneste lille ting, ser for meg alt jeg skal før der skjer. Føler også at alt er min skyld, og selvom folk er glade men ser litt slitne ut er jeg drit redd for at de har det dritt og at det er min feil. Jeg prøver så hardt hele tida at folk skal like meg at jeg blir helt mentalt ødelagt på slutten av dagen. Men ender fortsatt opp med å føle at ikke et eneste menneske liker meg, jeg føler meg så alene her i verden selvom jeg vet at jeg har mange å snakke med. Har gått til flere psykologer men tør ikke snakke om problemene mine fordi er redd for at de ikke liker meg. Og når vi skal ha besøk så blir jeg helt ødelagt, jeg begynner å gråte skikkelig og føle at alt er i mot meg og at jeg nesten dør. Så gjemmer jeg meg på rommet, det blir for mye og jeg klarer ikke stoppe overtenke.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, kjære deg.

Så fint at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Du er ikke alene om å bekymre deg!

Vi har omtrent 80 000 tanker i løpet av en dag og omtrent 80% av disse er negative. Flesteparten av tankene våre lar vi bare gli forbi, mens vi har en tendens til å henge oss oppi andre som er av betydning for oss. Husk at en tanke bare er en tanke og ikke nødvendigvis reflekterer virkeligheten (selv om vi ofte kan tro at de er sanne).

Når du får en bekymringstanke kan det være lurt å realitetsteste den, det vil si at du stiller spørsmål til sannheten eller sannsynligheten ved bekymringen: Er denne bekymringen verdt å bekymre seg for? Hva er sannsynligheten for at dette vil skje? Vi skiller gjerne mellom problemløsning og bekymring. Problemløsning er problemer som kan la seg løse der og da eller i kort fremtid. Bekymringer kan man si er mer tenkte og diffuse.

Lag deg bekymringstid - et fast tidspunkt på omtrent 30 minutter daglig hvor du skal sette deg ned og bekymre deg. Alle bekymringer som dukker opp utenfor dette tidsrommet skriver du ned på et ark og legger vekk. Ta det så frem i bekymringstiden. Tanken er at hjernen skal lære seg å utsette bekymringene og at de etter hvert skal bli færre.

Snakk gjerne med noen om hvordan du har det. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen eller oppsøke helsestasjonen for ungdom der du bor.

Jeg håper du fikk noen nyttige råd her. Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 27.10.2021