Måtte avlive hunden min i går. Er så utrolig lei meg.Hvordan takle sorgen?

Hei,

Så vondt å høre at dere måtte avlive hunden deres i går. Det er kjempevondt å miste et dyr man er glad i, og jeg forstår at dette er det verste som noen gang har hendt deg.

Jeg vil også si at det du beskriver i spørsmålet ditt er helt normale reaksjoner etter å ha mistet en du er glad i. Jeg vil også råde deg til å gi deg selv tid. Det er lov å gråte og det er lov å kjenne på tristhet og savn.

Det vil nok fortsette å gjøre vondt i en stund fremover, og du kan nok også oppleve at det er vil være vanskelig å vite hvor du skal gjøre av tankene dine den første tiden. Mange kan nok kjenne seg igjen i det du beskriver, og når man har mistet noen man er glad i, opplever mange at den første tiden er preget av et "tankekaos". Det kan være vanskelig å vite hvor man skal gjøre av tankene sine, og hvordan man skal sortere dem.

Å miste noen man er glad i, er noe av det mest smertefulle vi mennesker kan oppleve, og disse vonde følelsene du har kan også være årsaken til at du ikke helt vet hvor du skal gjøre av tankene dine akkurat nå.

For å gjøre dette "tankekaoset" mindre kan det hjelpe å sette ord på de vonde følelsene du har. Du skriver at du allerede har snakket med moren og faren din om dette, noe jeg synes er fint å høre. Det vil nok ikke ta vekk smerten å dele sorgen med dem, men å sette ord på hva du tenker til foreldrene dine kan kanskje hjelpe deg med å sortere tankene dine. Jeg vil tro at foreldrene dine også synes det er veldig trist at dere måtte avlive hunden deres, og kanskje kan det også hjelpe deg å søke trøst og støtte hos dem.

Å skrive ned hva du tenker og føler kan også være en fin måte å hjelpe deg med å sortere tankene og følelsene dine, slik at ikke alt oppleves som et stort kaos.

Du kan også lage en liste over alt det som var fint med hunden din. Skriv gjerne ned alt du savner, og alt du satte pris på ved hunden din. For noen kan det også hjelpe å snakke om hva som skjedde, og hva som var årsaken til at dere måtte avlive hunden deres. Kanskje var hunden deres syk eller gammel? Når hunder blir syke og gamle har de det ikke bra, og jeg tenker at dere nok måtte avlive hunden fordi det var det beste for den. Å minne seg selv på dette kan muligens også hjelpe deg på vei, og gjøre sorgen litt lettere å håndtere.

Når dere orker, kan det også være en fin ting å snakke om alle de gode minnene dere har sammen med hunden deres. Det å se på bilder sammen kan også hjelpe. Det kan være vanskelig å se på bildene i starten, men etter hvert kan det hjelpe å se at hunden din hadde det bra sammen med deg og familien din.

Kanskje har du også venner du kan snakke med om hvordan du har det? Kjenner du noen som også har mistet kjæledyret sitt? Kanskje de har noen råd til hva som hjalp dem gjennom den verste sorgen? Jeg vil også råde deg til å forsøke å gjøre noe som gir deg glede sammen med andre du er glad i. Å fokusere på andre ting vil nok ikke fjerne sorgen, men kan gi deg en liten pause fra den.

Du må også huske å spise nok mat, sove nok og glede deg over det du kan glede deg over. Jeg er sikker på at hunden din ville likt at du var glad og hadde det fint.

Jeg vil også minne deg på at alt kjennes veldig vondt nå, men det vil bli bedre etter hvert, og du vil komme over sorgen. Dette betyr ikke at du glemmer hunden din, og kanskje vil du kjenne på savnet etter den lenge. Samtidig kan det være at du etter hvert vil glede deg over tiden dere hadde sammen, noe som gjør sorgen lettere å bære.

Jeg legger også ved noen artikler som jeg tror kan være til nytte for deg å lese. Håper dette var til hjelp for deg, og ønsker deg alt godt!<3

Vennlig hilsen psykolog, ung.no