Hvordan takle sorgen etter at hundene våre ble solgt?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du kjenner på en håpløshet.

Skjønner at du savner hundene dine. De var tross alt et familiemedlem. Det er trist og vondt å skilles fra noen man er glad i uansett om det er dyr eller mennesker. En hund er trofast og menneskes beste venn, og har sikkert fulgt deg i gjennom mange sorger og gleder.

Du skriver ikke noe om hvorfor dere solgte hundene deres, men vil tro bakgrunnen for at hundene ble solgt var at foreldrene dine gjorde dette til det beste for dem. Derimot er det fint å vite at hundene har det bra der de er nå og at det i tillegg er kommet et valpekull:-)

For å lindre på sorgen og tristhetsfølelsene, bør du ikke prøve å holde disse tårene tilbake. Vi trenger ikke å late som at vi har det greit når vi ikke har det; vi må slippe ut følelsene våre og oppleve dem. Det vi trenger å gjøre er å la oss føle tapet og la tårene flyte, fordi det hele er en del av helbredelsesprosessen.

Det finnes ingen fasit på hvordan eller hvor lenge man sørger. Det er individuelt og du må bruke den tiden det tar for deg.

Når du sørger kan det være godt med omsorg, nærhet og noen å prate med. Mange føler et indre trykk eller en stor tomhet. For noen er det godt å prate om sorgen, mens for andre er det godt å bruke mer tid alene.

Tips til å takle sorgen:

- Tillat deg selv å føle det du føler, og vær forberedt på at følelsene dine kan endre seg.

- Pass på å få nok mat og søvn, selv om alt kan føles likegyldig. Tillat deg å bruke tid på å tenke på og snakke om hundene dine med andre. Det kan være godt å se på bilder fra tidligere, eller ta frem opplevelser dere har hatt sammen. Vær ærlig om hvordan du har det, og hva du trenger.

- Gjerne fortell foreldrene dine hvor mye du savner dem og hva det betyr for deg å kunne se dem. Kanskje kan de tilrettelegge litt for deg, slik at du kan få besøke hundene, spesielt for en periode til det verste savnet er gått over. Det er noe med å se at de har det bra.

Det er lov å være lei seg, og det kan være lurt å vise følelsene, enten ved å snakke med noen, gråte, skrive dagbok eller trene.

For de fleste hjelper det mye å prøve å leve som normalt igjen, være på skolen, delta i fritidsaktiviteter og være med venner – da unngår du å sitte med de tunge tankene hele tiden.

Det vil bli bedre seg med tiden selv om det ikke føles sånn akkurat nå, tro meg:-)

Gjerne snakk med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Det hjelper som sagt å snakke om det som oppleves vondt og vanskelig. Legger ved artikler som du også kan ta en nærmere titt på.

Ønsker deg alt vel og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no