Nå er jeg i dyp sorg...

Hei,

Takk for at du deler med oss i ung.no hva som har skjedd med morfaren din og den sorgen du kjenner på nå.

Det er noe av det vondeste å oppleve, at du er i ferd med å miste eller mister noen du er veldig glad i.

Det er vondt, uansett hvordan du vrir og vender på det. Fordi vi mennesker har evne til å danne nære, gode relasjoner og elske, så er det å miste, forferdelig vondt.

Selv om det ikke er på noen måte en trøst eller hjelp for deg, så er det en naturlig sorg. En sorg som ikke skal unngås, tas bort eller glemmes. Vi er ment å sørge når vi mister og det er vondt.

Det som kan være godt i en vond og vanskelig tid, er at du og familien din står sammen om dette. At dere kan trøste hverandre og gråte.

Jeg synes du skal gi beskjed til skolen om hva du går igjennom, sånn at de vet, og kanskje kan ta litt hensyn til deg i denne vanskelige tiden.

Det er egentlig ikke så mange "trøstende ord" du kan si til mammaen din, utover å gi henne mange klemmer, si at du er glad i henne og støtte hverandre.

Heldigvis så er det sånn at smerten avtar med tiden, selv om sorgen og savnet kan sitte i lenge.

Jeg tror det beste rådet jeg kan gi deg nå, er å gi det tid og vær tålmodig. Tål smerten. Våg å være i smerten, den vil ikke vare evig og du er rustet til å tåle den.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no