Jeg mistet bestefaren min nå nettopp og vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei,

Så trist å høre at du mistet bestefaren din nå nettopp. Det er ikke så rart at du har det vanskelig med det, og ikke helt vet hva du føler eller hvordan du skal håndtere det.

Når vi mister noen kan det komme som et sjokk. Selv om personen kanskje var syk og gammel, og dere var forberedt på at det kunne skje.

Akkurat nå når dette nettopp har skjedd tror jeg ikke du skal tenke så strengt på at du burde reagere på den ene måten eller den andre. Det er normalt å være i sjokk, være redd, være lei seg for at andre er lei seg, gråte og ikke gråte.

Begravelser er ofte et godt sted å kunne samles og minnes den som har gått bort, og la seg selv kjenne på alle følelsene som kan komme.

Det kan også være fint å snakke med foreldrene dine om hva du føler, og hvordan dette er for deg. Kanskje er det også noe som kjennes vanskelig ut? Eller er du redd for å gjøre foreldrene dine mer triste, kanskje kjennes det vanskelig ut å snakke med dem om å være lei seg når de er lei seg?

Likevel tror jeg det kan være viktig, og det kan være fint for dere å få snakket sammen og trøstet hverandre.

Det med å få det bedre tenker jeg vil kunne komme av seg selv etter hvert som du aksepterer hva enn du føler akkurat nå, og om du får sjansen til å være trist først.

Det kan ofte kjennes ekkelt ut å være trist og å oppleve at noen vi hadde nær oss dør. Likevel er det ikke en god løsning å unngå alle følelsene dine heller, de vil ikke gå bort eller bli bedre om du gjør det.

Hvis du fremdeles kjenner deg tom, forvirret og litt avstengt etter begravelsen og kanskje etter samtale med foreldrene dine, kan det være lurt å bruke litt mer tid på tankene og følelsene dine. Det kan hende du trenger å finne ut av hva du tenker på og føler.

Måten du kan gjøre det på er også å snakke om det. Du trenger nemlig ikke skjønne på forhånd hva du føler, men du kan bruke det å snakke til å finne litt mer ut av det. Du kan også skrive om det kjennes lettere ut, eller du ikke vet hvem du skal ta dette opp med. Det å skrive fungerer litt som å snakke, bare at du da har en samtale med deg selv i stede for noen andre.

Jeg legger også ved noen artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg fremover. Husk at det ikke er farlig å ha følelser, selv ikke de som kjenner ubehagelige ut og du gjerne vil kvitte deg med fortest mulig.

Det å bli trist når noen dør, og også kjenne på sjokk og kanskje redsel, er helt vanlig. Det kommer av at vi alle både er redd for døden, og er glad i andre menneske, som gjør at det blir vanskelig når de går bort.

Du kan la deg selv være både trist og tom nå, og så vil det bli bedre etter hvert. Bruk begravelsen til å la deg selv kjenne det du kjenner, og snakk med de rundt deg om hvordan du har det med det hele.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no