Spørsmål og svar

Jeg såg bestefaren min når han var død og det var ikke bra. Er det feil?

Jente, 20

Hei. Min bestefar døde for en stund siden. Og jeg dro til sykehuset for å se han. Jeg vet at det er en slags formalitet å skulle si ha det til sin avdøde familie. Og det skal føles godt å se han en siste gang. Men at han var død mens jeg så han rystet meg . Jeg føler ikke det var sunt for meg å se han død. Jeg tenker med en gang på når mine foreldre dør. Da vil jeg helst unngå å se de. Jeg fikk traumer av det og kunne gjerne vært foruten. Er det feil av meg? Burde jeg vise respekt for min døde familie å takle det eller er det "greit" å la være? For jeg føler at ting er viktigere enn hva jeg synes i den situasjonen, og for familien. Men samtidig så er jeg helt traumatisert og klarer ikke legge vekk synet av han død. Det forfølger meg som en skrekkfilm og jeg er nesten ikke meg selv.

Svar

Hei, jente på 20 år!

Takk for spørsmålet ditt. Jeg forstår at dette uroer deg. Det er trist å miste noen og man blir gjerne litt opptatt av at man skal gjøre "det rette" når noen dør - både fordi det kanskje ligger noen forventninger i familie/hos en selv om hva man "burde" gjøre og også fordi man gjerne har vonde følelser og håper på at det å gjøre riktige ting kanskje kan gjøre at den tunge prosessen går så godt som den kan. 

Det er absolutt ingen fasit på hva man bør/skal gjøre når noen dør. Jeg tror nok ikke at det er så mange som synes at det "føles godt" å se en person en siste gang. Dette er nok veldig forskjellig - men mange vil nok synes at dette er en blanding av trist, ubehagelig, vondt men noen ganger også verdig og "avsluttende". Så det er ulike måter å tenke rundt dette på. Det er absolutt IKKE noe du er nødt til å gjøre når dine foreldre dør. Mange velger som du beskriver at du ønsker - å huske personen slik de var når de levde. 

Det er generelt slik at død og sorg er noe som man har veldig ulikt forhold til fra person til person. Noen finner veldig ro ved å gå på graven til de døde - andre tør/orker ikke å være på gravplassen, andre tør og orker men synes ikke at det betyr så mye for dem. Andre vil gjerne gjøre andre ting som å se på bilder eller tenne lys (hjemme) for dem som man har mistet, mens andre synes det blir for tungt å se på bilder/minner. Noen ønsker å snakke mye om den døde for å dele både minner og sorgen - andre orker ikke å snakke. Noen vil ta det med ro etter et dødsfall mens andre er veldig ivrige på å komme seg "tilbake i livet" og gjør på veldig mange ting rett etter man har mistet noen. Så det finnes mange varianter og ingenting av dette er feil eller uvanlig. 

Jeg tenker at nå beskriver du et ubehag knyttet til at du så din bestefar. Da vet du noe til neste gang noe lignende skjer om hvordan dette påvirket deg. Samtidig så kan det også hende at du tenker/kjenner annerledes rundt det at du så han når det får gått litt tid. Rett etter et dødsfall så er det ofte mye å fordøye, mye å forholde seg til og mye å tenke på. Følelsene er kanskje ekstra sterke og sorgen eller sjokket av å ha mistet noen er på sitt sterkeste og påvirker gjerne hvordan man opplever det å se noen som er død. Jeg tenker at du kan se dette litt an når det får gått litt tid - og dersom du kjenner at det ikke var lurt for deg å se han så gjør du ikke det neste gang. Det er ikke noe rett og galt og du er akkurat like glad i noen og akkurat like "flink" til å ta farvel om du lar være å se.

Når det gjelder det at du ikke føler deg som deg selv så tenker jeg at det også er noe som du kan se litt an - denne følelsen kommer nok til å gi seg/bli bedre etterhvert. Kjenner du at du sliter med dette over tid så er det mulig å snakke med noen profesjonelle ved behov. Da kan du ta kontakt med fastlegen din i første omgang.

Ønsker deg alt godt. 

 

Med vennlig hilsen psykologen 

 

Besvart: 26.1.2020

Oppdatert: 26.1.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål