Hvorfor blir jeg ikke trist eller dyster når noen dør

Hei du

Det er mye som er normalt når det kommer til tap og sorg. Noen reagerer med å bli veldig lei seg og strever med å få hverdagen til å gå rundt mens andre merker at de kan forsette omtrent som før selv om man har mistet noen man var nær.

Det kan være fort for at man tenker at en reaksjon er mer normalt enn den andre og det er ikke nødvendigvis slik. Hvordan vi forholder oss til nyheten om at noen er død vil komme an på både hvordan vi reagerer på slike hendelser generelt og hvilken erfaring man har med dødsfall/sorg, hvordan vi har det i livet akkurat der og da, hvilken relasjon vi hadde til den som døde, hvilke omstendigheter som er rundt dødsfallet (f.eks var det langvarig sykdom, var det brått eller var det ventet, hadde vedkommende høy alder, var det "naturlig død" eller var det f.eks selvmord og så videre). Noen ganger blir vi også så overveldende lei oss at vi får mye hjelp av kroppen til å "numme oss" slik at man kan kjenne seg avstengt/nummen fra hele situasjonen. Det er også slik at man noen ganger kan kjenne på blandede følelser der det på en måte både kjennes trist men også som lettelse dersom noen dør og f.eks slipper å lide eller man f.eks kjenner at det er godt å slippe å vente på dødsfallet - det har skjedd og da er det punktet "over". Slike ting kan være vanskelig å snakke om.

Læreren din forsøker kanskje å hjelpe deg til å snakke om tapene du har hatt dersom læreren tenker at du "egentlig" trenger det. Når det er sagt så er det som sagt mange måter å reagere på det å miste noen på så det er ikke sant at det ikke er normalt å ha det som du har det. Du vil uansett ikke kunne "tvinge fram" en annen reaksjon og sånn du har det er sånn du har det. Kanskje vil du reagerer annerledes senere ved tapet av andre personer men det går det ikke an å vite nå.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen