Hvordan forberede meg på at min venn kommer til å dø?

Hei du.

Så fint at du tar kontakt i en vanskelig tid.

Det er veldig vanskelig å oppleve at noen som står oss nær kommer til å dø. Dette er noe av det vanskeligste vi mennesker opplever gjennom livet. Det er også potensielt ekstra belastende at den som er dødssyk er så ung og er på din egen alder. I tillegg til at det er trist og sorg kan dette bringe inn et ekstra perspektiv der det blir veldig overveldene å ta innover seg at noen på egen alder kan bli syk og dø. Mange vil ha vanskelige eksistensielle tanker rundt dette og dette er i så tilfelle helt normalt.

Jeg ser at du har snakket med din kompis om døden - dette er et modig og viktig tema. Det er tøft av deg å gjøre det. Mange vil unngå slike samtaler. Det høres ut som at det da har vært klart for din venn over tid at kreften vil føre til at han dør.

Jeg følger deg på det at det er annerledes nå som det er sannsynlig at det er nært forestående at døden inntreffer. Du spør om hvordan du kan være forberedt og svaret på det er nok at det tenker jeg at du allerede er så godt som det går an. Du kan ikke forberede deg mer enn at du tar innover deg fakta (som det høres ut som du har gjort) om at livet hans dessverre ikke står til å redde. Hvordan du kommer til å reagere når du får vite at han er død er ikke så lett å si - det er mye som er normalt. Noen blir veldig lei seg og andre føler seg mer distansert. Noen kan kjenne en viss "lettelse" fordi man har gruet seg så mye til beskjeden at man ikke trenger å grue seg mer for nå har det skjedd, andre igjen kan bli sinte på livet/universet/kreften/urettferdigheten og så videre. Det er mye som er vanlig og det er som regel slik at sorgen bølger og går litt fra dag til dag der man tidvis er nær den og tidvis har den mer på avstand.

Jeg tenker at i tiden som kommer etter at du har mistet din venn så vil det være lurt og klokt å snakke med andre som også var/er glad i han og å snakke om hvordan man har det. Det er noe som heter delt glede er dobbel glede og delt sorg er halv sorg. Sorgen kan være like intens og vanskelig selv om man deler den men i ordtaket ligger det at det kan være mindre tyngende med sorg når man har noen å dele den med.

Når man er i ventesorg (det å vente på at noen skal dø f.eks) eller i sorg så er dette slitsomt på mange måter. Det er da ekstra viktig å gi seg selv plass til å få lov til å være litt ekstra sliten og lei seg og og å prøve å ta vare på seg selv så godt man kan. Det blir ekstra viktig å holde oppe rutiner så godt man kan. Ofte vil søvnen være påvirket av sorg/ventesorg og det kan være vanskeligere å sove. Dette er helt normalt. Det er likevel viktig å forsøke å få sovet og kvilt. Det er også lurt og viktig å få litt aktivitet og kanskje ta en tur for å få puls og frisk luft. Det er også viktig å få i seg mat og ikke hoppe over måltider selv om man ofte mister apetitten når man har sorg/ventesorg. Kroppen og psyken tåler mer belastninger når den får fortsette med gode rutiner.

Jeg er lei for at du må oppleve dette vanskelige og oppfordrer deg som sagt til å ta vare på deg selv, snakke med andre og være med de som betyr mye for deg i en vanskelig tid.

Alt godt til deg fra meg.

Med vennlig hilsen psykologen