Aner ikke hva jeg skal gjøre når hun dør.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette.

Det forstår jeg er vanskelig og det er normalt at du har mye tanker knyttet til sykdom og død når det har kommet så nært innpå livet.

Det er så mye i livet som er ukontrollerbart og som vi ikke vet om fremtiden. Det kan være vanskelig å akseptere. Livet byr på mye utfordringer som vi ikke aner hvordan vi vil takle.

Det er vondt å gå å tenke på så alvorlige ting, som berører deg så sterkt, helt alene. Da kommer katastrofetankene lett. Det er veldig fint at du skriver om det til oss, men det kan sikkert være til hjelp for deg å snakke med noen, kanskje foreldrene dine eller venner.

Du skriver at du føler på deg at han skal dø. Det forstår jeg er vondt å tenke på. Likevel er det viktig å skille mellom tanker/følelser og virkelighet. Tanker og følelser er skapt av sinnet, og representerer ofte ikke virkeligheten.

Jeg vet det ikke er lett, men prøv å ikke ta alle sorgene på forskudd. Det blir så utrolig tungt og vondt for deg. Det du vet, er jo det du har akkurat nå. Prøv å vær tilstede i livet ditt her og nå, og ikke noen år i fremtiden.

Selvsagt blir det vondt å miste kjæresten din sin mamma, og det blir ekstra vondt for han. Men sorg er en naturlig prosess og noe de aller fleste kommer seg igjennom selv om savnet alltid vil være der. Det viktigste da, er å ha andre nære venner, kjæreste og familie. Med gode, nære relasjoner, så kommer man seg igjennom sorgen og blir seg selv igjen. Selv om det kan ta tid.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no