Hunden min døde, vet ikke hva som skjer med meg

Jente, 20

Hunden min døde for 4 mnd siden, og har hatt han i 13 år så praktisk sett har jeg hatt han utrolig lenge og han var en av de viktigste for meg. Når han døde ble en del av meg borte og jeg forandret litt. Jeg skjønner ikke hvorfor engang. Jeg har alltid vært emptatisk og sensitiv men nå har d forsterket seg skikkelig. Hvert dyr som dør eller i smerte griner jeg for fordi jeg tenker p hunden min da han var i sånn tilstand. Jeg får skikkelig helseangst og tror jeg hele tiden har noe og er redd for å dø. Jeg kan finne noe hele tiden. Jeg sover dårlig, jeg gråter 2 ganger hver uke gjennomsnittlig, jeg vil bare ha hunden min tilbake. Energien min er redusert. Jeg føler jeg er skikkelig sensitiv for lyder og ja jeg vet ikke hva som skjer med meg

Hei du

Det er veldig tungt å miste sine nærmeste - både mennesker og dyr. Det kan gi dyp sorg og det er ikke rart at du er i sorg over å ha mistet hunden din som betydde så masse.

Hunder (og forsåvidt andre kjæledyr) blir gjerne som en del av familien og det å miste sitt kjæreste familiemedlem er veldig tøft.

4 mnd er lite tid og det høres ut som du kjenner på reaksjoner som kan skje etter tap når man i sorg. Det er helt vanlig å ta fort til tårene, bli økt engstelig og være i «beredskap» - altså at kroppen er mer urolig, skvetten (derfor mer sensitiv for lyder) og generelt mer «sårbar» enn til vanlig. Det høres ut som at du er økt opptatt av døden og det er også slik at man blir mer obs på de deler av omverden som minner oss på det man er opptatt av for tiden (for deg nå så er det dyr, smerte, død, det å bli syk, miste og så videre).

Jeg tenker at du som sagt kjenner normale sorgreaksjoner og at dette er en del av det å miste noen nær og kjær. Symptomene vil sannsynlig avta etter hvert og gå tilbake til sånn som før men det er ikke noe du kan presse frem eller skynde deg med. Nå blir det å ta tiden til hjelp og samtidig forsøke å gjøre ting som er greit og fint for deg å gjøre selv om det kanskje ikke frister eller gir samme glede som før.

Ønsker deg bare det beste - lykke til og ta et steg om gangen.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 29.8.2026