Hvordan komme meg etter sorg over oldemor som er død?

Hei du.

Jeg er lei meg for å høre at du har mistet din oldemor - jeg sender deg min medfølelse. Det å miste noen man er glad i er noe av det aller vondeste vi mennesker opplever i løpet av livet. Vi kan si at sorg er baksiden av medaljen fra det å elske/være glad i noen. Vi kjenner på stor sorg når noen vi er glad i blir borte. Det er et naturlig signal fra kroppen om at nå har vi et "sår" (ikke på ekte) i hjertet vårt.

Det er ikke noen rett eller gal måte å sørge på. Noen gråter ikke i det hele tatt og andre gråter veldig mye. Noen ønsker å snakke mye om den døde mens andre vil ikke snakke om det. Noen blir sykemeldt/borte fra hverdagen/livet en stund mens andre fortsetter som før. Det finnes som sagt ikke noe fasit. Det finnes heller ingen fasit med tanke på hvor lenge man skal/bør/har lov til å gråte. Noen ganger kan man bli litt opptatt av andre sine (antatte) forventninger om hvor lenge man kan sørge, være lei seg osv. Det er vanskelig å ikke la seg påvirke av dette men det kan være lurt å forsøke å la dette ligge i størst mulig grad. Det er ingen som kjenner dine følelser og det er du som kjenner hvordan det er for akkurat deg.

Du ber om råd til å komme videre. I dette så tenker jeg at det er viktig at du lar følelsene komme som de gjør og samtidig forsøker å finne på ting som du vet at er bra for deg. Det kan være å være sammen med mennesker som betyr noe for eg (både familie og venner) og finne tilbake til gode ting du likte å gjøre på før. Ting vil kanskje ikke føles som før når du har det vanskelig men det vil kanskje komme glimt av at du synes det er gøy/fint. Det er også veldig viktig å ta vare på seg selv gjennom gode rutiner når man har sorg/har det vanskelig. Da er det ekstra viktig å få i seg nok og ofte nok mat og også å ha fokus på å få nok søvn. Det er lurt å få litt aktivitet og puls hver dag.

Det er også lurt med frisk luft. Mange kan synes det er godt å ha litt tid for seg selv og tankene sine når man har det vanskelig/sorg. Da kan man f.eks gå en tur med musikk (eller uten) i natur og ta inn det som kommer av tanker og følelser samtidig som man får frisk luft. Det å få litt inntrykk fra omverdenen og naturen er lurt.

Det vil ikke fungere å forsøke å "bestemme" at du ikke lenger skal gråte og være lei deg. Dette kommer av seg selv og det er helt greit. Det er lov å være veldig lei seg og fortvilet over at noen du er glad i er borte. Det er samtidig lurt å bryte med det å bare være i det "tunge" og gjøre aktiviteter som er gode for deg (se over).

Det er viktig å vite at tiden hjelper. Det føles ikke sånn når man er midt oppi det - men det er sant.

Ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen