Spørsmål og svar

Jeg er annerledes etter at pappa døde

Jente, 13

Som 6 åring døde faren min. Etter det ble jeg helt annerledes enn det jeg var. Jeg gråter hver kveld i senga mi når jeg skal sove. Jeg har følt meg som om jeg mangler noe. Som 10 åring mista jeg katten min som var mitt alt. I hele verden. Jeg følte meg litt bedre etter hvert, men så døde oldemoren brått på. Etter det har jeg vært sterk og glad rundt venner og familie, men jeg har det ikke bra. Jeg har ofte humørsvingninger, jeg har fått mye angst. Jeg får alltid lite søvn. Og jeg har lenge skadet meg selv. Selv om det ikke ser sånn ut. Jeg gir meg selv brannsår. Jeg biter meg selv, men har ikke brukt noe annet. Jeg føler nå at jeg ikke vil leve lenger siden jeg har mistet alt jeg hadde. Jeg vil ikke leve , men jeg vil ikke dø. Jeg vil ikke drepe meg selv, men jeg kan Ikke holde ut lenger. Jeg har så mye planer for livet. Hva kan jeg? Jeg skal ABSOLUTT ikke si det til NOEN!

Svar

Hei,

Jeg forstår deg så veldig godt at du ikke har det så bra og at du er mye lei deg.Det kan virke som du har funnet en strategi for å håndtere det som er vondt ved at du skader deg selv. Det skal du ikke skamme deg for. Når vi mister noen så er det helt normalt å bli trist. Det er helt normalt å føle at livet blir annerledes og at man har mistet noe som har vært viktig. Hadde vi ikke hatt den evnen til å sørge så hadde det ikke vært så viktig for oss det vi har mistet.

Jeg syns du skal snakke med familien din at du er lei deg. Det er helt ok å si at du savner pappa, katten og oldemoren din. Ofte når vi deler med noen om hvordan vi har det så deler også andre noe - og kanskje det er flere rundt deg som har det som deg?

Det å bearbeide sorg er å snakke om og huske det som har vært. Man skal ikke nødvendigvis glemme fordi minnene kan man jo ha med seg videre.

Du trenger ikke dø, det er fint at du har mange planer fremover - hold fast på de. Du er god som gull og du kommer til å få det helt bra igjen. Jeg legger ved noen artikler til deg som sorg. Der står det mye som jeg vil tro du kan kjenne deg igjen i.

Du er god som gull. Det er helt ok å gråte og kjenne på det som er vondt. God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 12.10.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål