Fem dager siden katten min måtte avlives, det gjør så vondt!

Jente, 16

Ok jeg skriver dette 4 august 2025, akkurat nå er det omtrent 5 dager siden jeg måtte avlive katten min. Som har vært med meg og familien min i 8 og et halvt år omtrent, hun var 14 år gammel. Hjerte problemer. Det gjør så vondt, og det blir ikke bedre jeg vil ikke at det skal bli noe bedre. Jeg har ingen lidenskaper eller glede. Var deprimert før hun døde og. har ignorert live lenge, holdt angst tankene unna med og være på skjerm hele dagen vær dag. Nå med hennes død har jeg ingen jeg kan gråte til , kose med. Hjernen min er slim som den alltid har vært. Hun var og er familie. Den mest tolmodige å søte katt.Jeg har ikke lyst til og være alene i stua , ikke når jeg vet at hun ikke kommer til og håpe på fanget mitt. Alt er så skummelt. Verden ute gjør meg kvalm, tanken på og leve gjør meg kvalm. Jeg isolerer meg selv. Så lenge jeg har levd har jeg alltid følt meg kvalm og redd. Man får ikke hjelp heller, ingen får det, det finnes ikke. Jeg ble født uglad og redd, er ikke født for livet.

Svar

Hei,

Så utrolig trist å høre at katten din måtte avlives. Jeg forstår at du sørger og har det fryktelig vondt. Det er helt normalt. Jeg skjønner at katten din hadde en helt spesiell plass i hjertet ditt og at du er veldig lei deg akkurat nå.

Livet er både vondt og urettferdig i perioder, men vi mennesker klarer veldig mye til tross for det vi opplever. Sorg og tap av noen en er glad i enten det gjelder mennesker eller dyr vil vi alle oppleve. En sier at sorgen er kjærlighetens pris, så det vil si at det er bra at du sørger, for det betyr at katten har hatt en eier som har vært veldig glad i den.

Da er det naturlig og faktisk riktig at en skal gjennom en fase med sorg. Hvordan en velger å håndtere denne sorgen og hvor lang tid en bruker før en kjenner at det går bedre, er forskjellig fra person til person.

Du skriver at du har hatt veldig vanskelig også før katten din måtte avlives, men at du ikke får hjelp. Dette høres ikke greit ut og basert på det du skriver blir jeg veldig opptatt av at du må få hjelp til å få det bedre. Du kan ikke fortsette å ha det sånn som du har hatt det over så lang tid.

Jeg vet ikke hvem du har forsøkt hjelp hos tidligere, men jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din. På Helsestasjon jobber det mange flinke fagfolk som vil kunne hjelpe deg godt med dette. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan komme i kontakt med din nærmeste helsestasjon. Fastlegen din har god oversikt over det lokale hjelpeapparatet og vil også kunne henvise deg videre dersom det skulle være et behov.

Det finnes veldig mye god hjelp å få, men du må be om det. Jeg håper du tar kontakt med noen som kan hjelpe slik at du får det livet du fortjener.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 4.8.2025